Norske blåskjell kan erstatte soya i kyllingfôr

Nortura deltar i flere spennende forskningsprosjekter der målet er å utvikle et mer bærekraftig kraftfôr. Forsøk som dette kan bidra til å nå målene i regjeringens langtidsplan for samfunnsoppdraget bærekraftig fôr.

– Selvforsyningsgraden for mat i Norge er for lav. Regner man med behovet for import av kraftfôrråvarer, er vi selvforsynt med ca. en tredjedel av det vi forbruker av mat i Norge. Derfor går Nortura inn for å øke norskandelen i fôret vårt og her er forskning og nye løsninger avgjørende, sier leder for bærekraft i Nortura, Cecilie A. Hultmann, og legger til 

– Ved å øke norskandelen i fôret kan vi redusere vårt klimaavtrykk og samtidig øke landets selvforsyning og matsikkerhet.

En ressurs i et sirkulært matsystem

Blåskjell trives godt langs store deler av norskekysten og har en helt spesiell rolle i økosystemet, da den renser vannet for blant annet karbon, nitrogen, kalsium og fosfor. Hilde Faaland Schøyen er fagsjef i Fiskå Mølle og har ledet prosjektet som samlet flere store aktører fra norsk hav- og landbruksnæring. Ifølge henne har Norge mulighet til å samle store mengder næringsstoffer ved hjelp av blåskjell.

– Havet mottar mer næringsstoffer enn vi henter ut i form av dagens fiske og aktivitet. Menneskelig aktivitet medfører næringsavrenning fra land og økt karbonmengde i lufta. Opptak av blåskjell til land og bruk i kraftfor, bringer disse næringsstoffene tilbake i kretsløpet.

Hultmann er enig og poengeter at for å møte de nasjonale målene om økt selvforsyning og norskandel i fôr så er hav- og landnæringen nødt til å samarbeide.

– Fremtidens fôr kan ikke utvikles i én næring alene. Skal vi øke selvforsyningen og styrke beredskapen, må vi bli flinkere til å se sammenhengen mellom hav og land – og utnytte ressursene våre i et felles kretsløp.

Høyt proteininnhold og god fordøyelighet

Blåskjellkroppen er proteinrik og har et godt innhold av essensielle aminosyrer, og fordøyeligheten er høy. Kombinasjonen av innhold og tilgjengelighet betyr at proteinet har høy biologisk verdi som fôr og mat, forteller Schøyen, og legger til;

- Blåskjell inneholder noe fett også, avhengig av tid på året og utviklingstrinn i skjellet. Det er høyt innhold av sunt, flerumetta fett.

Ikke bare blåskjellmuskelen, men også skjellene kan brukes i kraftfôr til husdyr. Skallene består av kalsiumkarbonat, som har samme kjemi som kalkstein, som brukes som kalsiumkilde i kraftfôr i dag. Skjell inneholder sirkulært karbon, i motsetning til kalkstein, som er fossilt.

I prosjektet ble næringsinnholdet i blåskjellproteinmel analysert grundig. Resultatene viser at proteininnholdet ligger på rundt 60 %, og at proteinet er svært godt fordøyelig. Fordøyeligheten er målt til 83 %, noe som tilsvarer nivået hos kylling og er på linje med, eller bedre enn, etablerte proteinråvarer som fiskemel. Disse egenskapene er avgjørende for at en ny fôrråvare skal kunne tas i bruk i kommersiell produksjon.

Like gode resultater som standardfôr

Forsøket ble gjennomført ved Senter for husdyrforsøk på Ås og omfattet 216 slaktekyllinger. Dyrenes helse og velferd ble fulgt tett gjennom hele perioden, blant annet gjennom veterinærkontroller, blodprøver og kliniske velferdsvurderinger.

Resultatene viste svært små forskjeller mellom kyllingene som fikk fôr med blåskjellprotein og kyllingene som fikk standardfôr. Det var ingen forskjeller i levende vekt, fôrinntak, helseobservasjoner eller velferdsindikatorer som tråputesår, renslighet eller strøkvalitet. Kyllingene som fikk blåskjellprotein drakk noe mer vann, særlig mot slutten av innsettet, uten at de ga utslag i form av dårligere strøkvalitet eller tegn til væskeopphopning ved obduksjon.

Så lenge saltinnholdet i fôret holdes innenfor anbefalte grenser, viser resultatene at blåskjellproteinmel er en trygg og godt egnet fôrråvare.

Stort potensial for norsk fôrproduksjon

Forsøket dokumenterer at slaktekylling kan fôres med blåskjellprotein uten negative konsekvenser for produksjon, helse eller dyrevelferd. Det gir et viktig kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av blåskjell som proteinråvare i norsk fôrproduksjon.

Dersom 2 % blåskjellproteinmel tas i bruk i alt kyllingfôr i Norge, tilsvarer det et behov for rundt 120 000 tonn dyrkede blåskjell og om lag 6 000 tonn blåskjellproteinmel. Erfaringer fra andre land viser også at blåskjellprotein kan brukes i fôr til verpehøns og svin, og det pågår arbeid med å vurdere mulighetene for bruk i fiskefôr. Dersom man antar 2 % blåskjellproteinmel i også deres fôrvolum, øker volumet dyrkede blåskjell til 280 000 t/år. 

Fra forskningsprosjekt til praktisk løsning

Resultatene fra BlueMusselFeed viser at blåskjell ikke bare er en interessant idé, men en råvare som faktisk fungerer i praksis. Ved å ta i bruk ressursene i havet på nye måter, kan norsk landbruk og havbruk sammen bidra til et mer bærekraftig og robust matsystem.

– Blåskjell som fôringridiens bør testes kommersielt for verpehøner, gris og laks – ikke bare kylling. Dette gir muligheten til å utvikle en bredere og mer robust fôrindustri basert på marine råvarer. I tillegg må det på plass insentiver for oppskalering og regelverket må tilpasses lavtrofisk dyrking i sjø. Det er fortsatt mer forskning som må til, men resultatene fra dette prosjektet legger et lovende grunnlag, avslutter Faaland Schøyen.