Gå til innhold

Dyrevelferd på gården

Dyrevelferd er viktig for alle som håndterer levende dyr. I Nortura har vi mange rammer og rutiner for hvordan dyrene våre følges opp. I teksten nedenfor kan du lese mer om dyrevelferdskravene våre for de enkelte dyreslag.

Gris og bonde 2 Foto Øivind Haug

Gris

Hovedparten av norske griser lever innendørs hele livet. En av årsakene er at de er avhengig av et godt og stabilt klima, blant annet med hensyn til trekk og temperatur. Dette gir også bonden god kontroll over fôring og gjør at man lettere kan oppdage eventuell smitte og sykdom. Det er mulig å holde gris i utedrift i Norge, men en gris som holdes i innhegninger ute kan være mer sårbar for sykdom og kulde og er like avhengig av bonden som gris som holdes inne.

Griser er utforskende dyr og har trang til å grave og søke med trynet sitt. Bonden er derfor pliktig til å tilby grisen aktivitets- og rotemateriale slik at grisen får utløp for adferdsbehovet sitt. Dette gjelder for all norske gris i Norturas produkter. Høy, halm eller silo er eksempler på optimalt aktivitets- og rotemateriale. Det er viktig for Nortura at griser får mulighet til å dekke behovet for å utforske og undersøke. I forskningsprosjektet Griseløftet undersøker vi i Nortura sammen med forskere på NMBU, ulike typer materiale og kombinasjoner av dette for å få ytterligere kunnskap om hva som gir best respons hos grisen.

Du kan lese mer i vår dyrevelferdsrapport.

Bonde storfe Foto Håvard Simonsen

Storfe

Mens de aller fleste storfe i ammekuproduksjon holdes i løsdriftssystemer, det vil si at de kan gå fritt rundt, skjer melkeproduksjon både i løsdriftsfjøs og i båsfjøs. Fra 2034 har myndighetene vedtatt at alle storfe skal holdes i løsdriftssystemer.

I minimum 8 uker i året mosjonerer norske kyr og kalver ute i friluft. Alle kyr har også sitt eget helsekort. Der dokumenteres all viktig informasjon om helse og medisinbruk.

Norge er blant landene som ligger lavest i verden når det gjelder antibiotikabruk. Norsk storfe får ikke antibiotika for å forebygge sykdommer; bruk av hormonelle vekstfremmende legemidler til matproduserende dyr er også forbudt brukt i Norge. Nortura mener at dette er viktig for å støtte opp under at utfordringer knyttet til dyrehelse og dyrevelferd løses gjennom forbyggende arbeide, fremfor bruk av behandling med legemidler.

Du kan lese mer i vår dyrevelferdsrapport.

Flokk sau Foto Ringdal Grethe

Småfe

De fleste norske sauer og lam beiter i utmarka om sommeren. Dette er spesielt for Norge og gir kjøttet en unik kvalitet. Utmarksbeiting reduserer faren for å bli smittet av sykdommer, og det er bra for sauen å gå i fred på beitet. Sauebøndene har jevnlig tilsyn med dyra, for å sjekke at alt er som det skal.

Sauene som ikke blir slaktet mens de er lam, flyttes stort sett innendørs i vinterhalvåret. Gjennomsnittlig levealder for en sau er rundt fire år.

I Nortura har vi tett dialog med sauebøndene våre. Vi gir råd og veiledning om alt fra fôring, avl, Sauekontroll, økonomi og generell drift, lamming, øremerking og klipping.

Du kan lese mer i vår dyrevelferdsrapport.

Kylling

Kylling og kalkun

Både kylling og kalkun lever innendørs i oppvarmede og isolerte hus. Der går de fritt rundt på strø og har tilgang til mat og vann. Belysningen tilpasses dyrenes behov, slik at de får passe mengder med lys og mørke. I Norturas spesialkonsept Liveche, har kyllingen tilgang til et spesialkonstruert uteareal, eller veranda, der de kan gå inn og ut etter eget ønske.

Plasskravene for kylling i Norge er av de strengeste i Europa. Det kan maksimalt være 36 kilo levende kylling per kvadratmeter i standard kyllingproduksjon. Grensen i de fleste andre land i EU er 39 eller 42 kilo.

Nortura har også produksjon med lavere tetthetskrav, slik som for eksempel Prior kyllinggården, konseptet der maksimal tetthet er 15 % lavere enn regelverkskravet.

Norsk kylling og kalkun får ikke antibiotika for å forebygge sykdom. De norske reglene for bruk av antibiotika setter klare krav om at bruk av antibiotika i forebyggende øyemed, såkalt profylaktisk antibiotikabruk, er forbudt. Bruk av hormonelle vekstfremmende legemidler til matproduserende dyr er også forbudt brukt i Norge. Det er viktig for Nortura at man jobber med forebyggende tiltak for å bedre dyrehelsa og dyrevelferden fremfor å møte dyrehelsemessige eller dyrevelferdsmessige utfordringer med medisinbruk.

Fordi helsetilstanden og dyrevelferden blir godt ivaretatt, er Norge i en unik posisjon i verdenssammenheng når det gjelder lite bruk av medisiner. Nortura faset i 2016 ut bruken av narasin som parasittmiddel i kyllingfôret på grunn av mye diskusjon og usikkerhet om den antibakterielle effekten av dette tilsetningsstoffet. Nortura jobber nå med å fullføre tilsvarende utfasing for parasittmiddelet monensin til kalkun i løpet av første halvår 2022.

Noe av grunnen til den gode dyrehelsa hos fjørfe, er at vi følger “alt inn, alt ut”-prinsippet. Det innebærer at et kylling- eller kalkunhus kun har én flokk i perioden fra dyra settes inn til de slaktes. Etter at dyra er levert til slakting, blir husdyrrommet og tilstøtende rom grundig rengjort og desinfisert. Etter dette har huset en "tørketid" før neste flokk settes inn. På denne måten sikres det at det ikke overføres smitte fra én flokk til den neste.

En annen viktig forutsetning for god helse, er kvaliteten på husene. Kravene som gjelder for norsk fjørfehold, sikrer at kylling og kalkun bor i hus med riktig temperatur, god fyringskapasitet, passe luftfuktighet og god ventilasjon.

Du kan lese mer i vår dyrevelferdsrapport.

Høns

Verpehøns

Nortura har som første eggleverandør i Norden tatt i bruk en ny og mer etisk produksjon av rugegg (eggene som huser verpehøns). Ved hjelp av avansert teknologi kan vi nå sortere ut hanekylling-eggene halvveis i rugeprosessen, og på den måten unngå å måtte avlive nyklekkede hanekyllinger.

Om lag 97 % av verpehønene i Norturas verdikjede holdes i frittgående systemer, mens 3 % er i miljøinnredning, det vil si innredede bur hvor hønene går i grupper på 7 til 42 høner. Alle egg som går til varemerket Prior kommer fra frittgående eller økologiske høner.

Frittgående høner beveger seg fritt i hønsehuset og har tilgang til vaglepinne, verpekasse og mulighet for strøbading. Høner i økologisk drift har det på samme måte som frittgående, bortsett fra at de har litt større plass, har mulighet til å gå ut og at de spiser økologisk dyrket fôr. Høner i miljøinnredning har tilgang til vaglepinne, verpekasse og strøbad.

Norske verpehøner har generelt god helse og har svært sjeldent behov for medisinering. Det brukes ikke antibiotika for å forebygge sykdommer. Veksthormoner er helt forbudt i norsk landbruk. Nortura mener det er viktig å jobbe aktivt med å utvikle og forbedre dyrehelsa og dyrevelferden, fremfor å håndtere utfordringer gjennom medisinering.

I mange andre land er sykdom fra salmonella-infiserte egg et folkehelseproblem og medfører flere sykdomstilfeller. I Norge har helsemyndighetene ikke registrert et eneste syketilfelle av salmonella-sykdom fra norske egg. Dette er en enestående situasjon i verdenssammenheng.

Målrettet arbeid for god helse hos hønene, med forebygging, kontroller og forbedringer, bidrar til å sikre denne unike situasjonen.

Du kan lese mer i vår dyrevelferdsrapport.