Gå til innhold

Dyrevelferd

Når vi mennesker tar ansvar for dyr, er det også vårt ansvar å sørge for at de har det bra. Som en av Norges største kjøttprodusenter jobber vi med dyrevelferd langs hele verdikjeden.


Matproduserende husdyr er viktig i norsk landbruk og en vesentlig del av norsk matforsyning. Det er avgjørende for tillitten til norsk mat at alle som jobber med dyr følger opp at dyra blir godt ivaretatt.

Norturas dyrevelferdsoppfølging bygger på regler og prosedyrer som stiller krav til oppfølging på alle ledd i hele verdikjeden. Nortura har mange egne veterinærer og rådgivere med  spisskompetanse på de ulike dyreslagene, og disse er sentrale i vårt arbeid med dyrevelferd. Ingen er tjent med dårlig dyrevelferd, hverken dyra, bonden eller industrien.

På sidene under kan du lese mer om hvordan dyrevelferden på gården, under transport og på slakteri ivaretas. Du finner også mer informasjon om hvordan dyrevelferdsarbeidet er organisert i Norge.

Alle som jobber med dyr må følge et regelverk som stiller konkrete krav til til hvordan dyra skal ha. Dette stiller blant annet krav til hvordan fjøs skal utformes og hvordan dyra skal stelles og håndteres. Bonden er ansvarlig for å sikre at regelverkskravene på gården blir fulgt opp. Gjennom egne dyrevelferdsprogram og Kvalitetssystem i landbruket (KSL) stiller Nortura krav til at bonden følger opp og dokumenterer at denne ivaretas. I tillegg har vi rådgivere og veterinærer som gir råd og veiledning til hvordan bonden kan utvikle og forbedre drift og dyrevelferd. Kvalitetssystem i landbruket (KSL) er en standard og et verktøy for internkontroll som tar utgangspunkt i krav i offentlig regelverk. KSL er anerkjent av Mattilsynet som en nasjonal bransjestandard. Bonden har krav om å gjøre egenrevisjon årlig og i tillegg kan produksjonen underlegges fysiske revisjoner. Gjennom egenrevisjon skal bonden ettergå og dokumentere at driften er i tråd med regelverkskrav, inkludert dyrevelferdskrav. Utover egenrevisjon kan en bli trukket ut for ekstern revisjon der en revisor gjør en fysisk gjennomgang av dokumentasjonen, inkludert besøk i husdyrrom.

Dyrevelferdsprogram er etablert for alle fjørfeproduksjoner, svineproduksjon og er under innfasing for storfe. Programmene skal være et rammeverk for å jobbe systematisk med dokumentasjon og forbedring av dyrevelferden i husdyrbesetninger. Programmene krever jevnlige veterinærgjennomganger og at avvik skal følges opp. For Nortura er disse programmene viktige verktøy for at bonden skal kunne jobbe med å utvikle dyrevelferden i egen produksjon. Manglende oppfølging av KSL og dyrevelferdsprogram vil bli møtt med økonomiske trekk og/eller utelukkelse fra varestrømmer som Nyt Norge, Gilde og Prior.

Nortura har også etablert egne rutiner for å fange opp besetninger som har risiko for dårlig dyrevelferd. Rutinene baserer seg på bruk av data og informasjon fra verdikjeden som for eksempel observasjoner fra slaktefjøset eller registeringer på slakteskrotten. Dersom det gjennom disse rutinene fanges opp avvik eller manglende oppfølging av dyrevelferd, blir dette fulgt opp. Norturas arbeid er rettet inn mot å avdekke dyrevelferdsproblematikk før den får utvikle seg. Rutinene er derfor først å hjelpe bonden med å forebygge dyrevelferdsutfordringer og korrigere dersom det er dyrevelferdsmessige mangler. Enten ved rådgiving for å forbedre dyrevelferden, eller ved å hjelpe med avvikling før problemene blir for store. Dersom tiltak ikke følges opp av bonden, vil det bli brukt virkemidler som økonomiske sanksjoner, utelukkelse fra varestrømmer som Nyt Norge, Gilde og Prior, og varsling til Mattilsynet.

Ansvar og roller i arbeidet med å ivareta dyrevelferd kan oppsummeres slik: Bonden har ansvaret for å ivareta dyrevelferden til egne dyr. Mattilsynet fører tilsyn med bøndene og kontrollerer at regelverket følges. Mattilsynet har lovgrunnlag til å pålegge tiltak i en besetning, eventuelt beslutte avvikling. Mattilsynets kjøttkontroll er til stede på våre slakterier og kontrollerer alle dyr før og etter slakting. Nortura er varemottaker og stiller krav til bonden om dokumentasjon og oppfølging av dyrevelferd i dyrevelferdsprogrammer og KSL. Dette er viktige verktøy for at bonden jobber systematisk med dyrevelferd. I tillegg har Nortura egne rutiner for å fange opp tilfeller av mangelfull dyrevelferd. Der bonden ikke følger opp med tiltak for å rette opp dyrevelferden innen gitte frister, bruker Nortura virkemidler som økonomiske sanksjoner, varsling til Mattilsynet, utelukkelse av leveranse til Nyt Norge og Gilde/Prior produkter, og stopp i formidling av dyr.

Alle medarbeidere som håndterer levende dyr på Norturas slakterier skal ha gjennomført et obligatorisk opplæringsprogram og ha fått kompetansebevis fra Mattilsynet. På slakteriene er det også utpekt særskilte personer som er dyrevelferdsansvarlig. Dyrevelferdsansvarlig har et særskilt ansvar å følge opp at krav og regler til dyrevelferden på slakteriet ivaretas. Sjåførene som kjører dyretransportene, har også krav om kompetansebevis. Fordi Nortura er opptatt av at alle som håndterer dyr på oppdrag for Nortura har oppdatert kunnskaper, har vi i 2021 tatt initiativ til at det blir et felles bransjekrav om at sjåførene skal gjennomføre obligatorisk oppfriskningskurs hvert tredje år. For å gi bonden råd og kunnskapspåfyll om dyrevelferd har Nortura ansatte rådgivere og veterinærer. Frivillig rådgiving er et tilbud som går ut til alle produsenter til Nortura. Tilbudet er gratis og kan i tillegg til råd om dyrevelferd, også bestå av råd om produksjon og dyrehelse. Norturas rådgivere og veterinærer er også bidragsytere til felles kurs i bransjeregi, i tillegg til å tilby fagmøter og andre organiserte opplæringsaktiviteter for bøndene som leverer til Nortura. Eksempler på dette er Norturas Fjørfeskole og digital opplæring for svineprodusenter i forbindelse med Mattilsynets tilsynskampanje om svinevelferd.

I tillegg til å følge regelverkskravene er det viktig for Nortura å utvikle dyrevelferden i egen regi. Vi har derfor løpende forsknings-eller utviklingsprosjekter knyttet til temaer som berører dyrevelferd. Eksempler på slike prosjekter er:

  • Griseløftet: Et forskningsprosjekt med mål om å skaffe kunnskap og utvikle verktøy som fremmer velferden til slaktegrisen. Finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.
  • Prosjekt Handle: Et forskningsprosjekt med mål om å skaffe kunnskap om grisens velferd og atferd endres ved å gi grisen mer lys, luft og plass, og hvordan dette fungerer i praksis for bonden. Finansiert av NorgesGruppens Bærekraftsfond.
  • Velferdshøna: Et forskningsprosjekt som skal undersøke helse og velferd hos verpehøns. Animalia er prosjektleder og Nortura er bidragsyter til prosjektet. Finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.
  • Boars4all: Målet med prosjektet er å finne løsninger som gjør det mulig med hanngrisproduksjon uten utfordringene med rånesmak. Dersom dette lykkes, vil man kunne gå bort fra kastrering av hanngris. Forskningsprosjektet vil pågå til 2024. Finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.
  • Foreldrevelferd: Et fireårig prosjekt hvor vi jobber med dyrevelferden til avlsdyrene i slaktekyllingproduksjon. Animalia leder prosjektet og Nortura deltar. Finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.
  • Kalkunløftet: Et utviklingsprosjekt i Nortura hvor vi blant annet har jobbet med velferdstiltak i kalkunbesetninger og utfasing av parasittmiddelet monensin.
  • Digipig: Et prosjekt støttet av Innovasjon Norge der Nortura, Norsvin og NMBU har jobbet med å utvikle analyseverktøy for digital velferdsregistering og velferdsovervåking av gris. Prosjektet ble avsluttet i 2021. Nortura har sammen med NMBU og Norsvin søkt forskningsmidler for å kunne videreføre arbeidet.