Selv om Norge er blant landene med mest intakt natur, og kun tre prosent av vårt landareal er oppdyrket, så viser Norges naturindeks at tilstanden for norske økosystemer er betydelig svekket som følge av menneskelig aktivitet, men med stor variasjon fra region til region. I mange regioner er hovedutfordringen knyttet til opphør av tradisjonell skjødsel og storskala nedlegging av gårdsdrift som fører til at kulturlandskapet gror igjen. Dette utgjør en trussel for blant annet for pollinerende innsekter som er kritiske for matproduksjon. I andre deler av landet er utfordringen intensiveringen av jordbruksmetoder, avrenning fra husdyrgjødsel og bruk av plantevernmidler og kunstgjødsel.

Jordhelse

Av Norges totale landareal er det bare rundt tre prosent som består av dyrkbar jord. Det er derfor svært viktig at den jorden som dyrkes, fungerer optimalt. God jordhelse er ikke bare grunnlaget for gode avlinger, jord som fungerer leverer også viktige økosystemtjenester som rensing av vann og lagring av karbon og gjør jordbruket mer robust i møte med ekstremvær som tørke og flom. Jordhelse er dermed et premiss for bærekraftig landbruk.

Enhver form for bearbeiding av jorden gir risiko for tap av karbon til luft og næringsstoffer til vann. Forringelse og tap av jord utgjør en stor samfunnsmessig risiko. Ifølge NIBIO er jordforringelse et betydelig problem i norsk landbruk, spesielt på grunn av erosjon og nedbrytning av jordstrukturen. Dette kan føre til tap av produktivitet og økt behov for gjødsel og andre ressurser.

Avrenning og eutrofiering

Overgjødsling i landbruket og avrenning av næringsstoffer som nitrogen og fosfor fra jord bidrar til oppblomstring av alger i ferskvann (eutrofiering). Dette fører til reduksjon av oksygennivået i vannet, som har betydelige negative konsekvenser for plante-og dyrelivet i elver og innsjøer. Overgjødsling og næringsmiddel­forurensning er dermed ansett som en av de mest alvorlige formene for forurensing fra jordbruket.

Som helhet bidrar overgjødsling til vesentlig påvirkning av henholdsvis 15 prosent av elvevannforekomstene og syv prosent av innsjøene, men det er store regionale forskjeller og utfordringene er størst spesielt i lavereliggende områder med intensivt jordbruk på sentrale deler av Østlandet, Jæren og Trøndelag.

Plantevernmidler

Plantevernmidler brukes i jordbruket for å beskytte planter mot angrep fra sopp, bakterier og virus, samt holde skadedyr og ugress unna. Samtidig kan plantevernmidler føre til at giftige kjemikalier sprer seg i jord, vann og luft, og påvirke dyre- og plantelivet i området negativt. Selv om vi generelt har god plantehelse i Norge er reduksjon av kjemiske plantevernmidler viktig både for bondens helse og økonomi, samt for miljøet og folkehelsa (gjennom rest­mengder i matvarer).

I Norge er bruk av plantevernmidler er mer utstrakt i dyrking av frukt, bær og grønnsaker enn innen husdyrproduksjon. Allikevel har Nortura som ambisjon å redusere bruk av kjemikalier i vår verdikjede, og vil jobbe for å kartlegge bruken kjemiske plantevernmidler, samt fremme overgangen til mekaniske og biologiske alternativer, i årene som kommer.