I 2018 startet prosjektet «Avl for klimavennlig storfe». Nortura er partner i prosjektet hvor målet er å gjøre norsk rødt fe (NRF) grønnere ved å avdekke genetiske forskjeller som gjør det mulig å avle fram storfe med stor produksjonskapasitet, god helse, fôrutnyttelse og fruktbarhet i tillegg til mindre utslipp av metangass.

Hver dag måles nå metanutslippene fra 7-800 storfe i ulike besetninger i Norge. De første resultatene fra de unike målingene ventes å foreligge i løpet av 2021, og skal brukes til å gjøre norsk storfe mer klimavennlig.

Dette er del av en helhetlig satsning på å gjøre norsk storfe mer bærekraftig. Nylig lanserte Nortura også et samarbeid om grønnere storfe med Mære Landbruksskole.

- For oss er det både viktig å ha en sterk tilstedeværelse i Midt-Norge og bruke kompetansen i regionen for å utvikle et mer bærekraftig storfekjøtt. Vi har hatt en dialog med Mære og Steinkjer Kommune i lang tid og er glade for at vi endelig kan starte arbeidet. Målet er å forbedre produksjonen slik at norske bønder fremover kan levere kjøtt som leverer på fremtidens krav til bærekraftig mat, sier konsernsjef i Nortura Anne Marit Panengstuen.

Avl for klimavennlig storfe

Gjennom prosjektet «Avl for klimavennlig storfe» er det håp om å redusere metanutslippene fra NRF-dyr med over 10 prosent. Prosjektene vil på god vei hjelpe Nortura mot målet å bli Norges mest bærekraftige matprodusent innen 2030.

I 16 melkekubesetninger i Trøndelag og på Østlandet, samt i Genos oksefjøs i Øyer, er det installert fôringsstasjoner, der dyras utslipp av metan gjennom rap og pust blir målt hver gang de er innom for å spise kraftfôr. Teknologien kalles GreenFeed og er testet ut over flere år. De første prøvene i Norge, ved Mære landbruksskole og Senter for husdyrforsøk på Ås, har bekreftet at teknologien fungerer bra.

Flere av Norturas medlemmer er med i forsøkene, deriblant styreleder i Nortura Trine Hasvang Vaag, som har en GreenFeed-stasjon i besetningen hjemme i Snåsa.

– Da vi ble spurt om å delta i dette prosjektet var det enkelt å si ja. Jeg har hele tiden syntes at det «klimaversting»-stempelet som storfe har fått har vært feil. Det å være med i et prosjekt som gjør at vi ved avl kan redusere klimagassutslippene føles meningsfylt. Jeg har store forventninger til dette prosjektet og tror det vil gjøre at norsk storfekjøtt beholder og styrker plassen på tronen for verdens mest klimavennlige kjøtt, sier Vaag.

Geno SA er et avlsselskap som driver avl og utvikling av NRF-populasjonen i Norge. Selskapet er eid av norske storfebønder, og distribuerer storfegenetikk i form av semin og embryo til storfeprodusenter både nasjonalt og internasjonalt.

Måler metanutslipp

Ved hjelp av GreenFeed-stasjonene måler man utslipp fra enkeltdyr. Slik kan man finne forskjeller i metanutslipp mellom individer og besetninger som følge av ulik fôring, ytelse og andre relevante parametere. Man vil undersøke om det er interessante koblinger mellom metanutslipp og dyras karaktertrekk (fenotype). Forskerne håper også å finne tilstrekkelige genetiske variasjoner (genotype) til å kunne avle på egenskaper som får fram dyr med lavere utslipp.

Også i samarbeidet med Mære Landbruksskole er metanutslipp i fokus. Prosjekter er nå i gang med å identifisere tiltak som kan redusere metandannelsen fra kuas fordøyelse ved bruk av alternative norske fôrråvarer som tang og tare. Det vurderes også utprøving av ulike former for fôrtilsetninger, som biokull, som skal hemme utslipp av metan fra fordøyelsen.

Bærekraftig og lønnsomt

Selv om det er for tidlig å konkludere, stemmer målingene ved GreenFeed-stasjonene hittil med teorien om at 5-8 prosent av energien i fôret som kyrne spiser, slippes ut som metan.

Leder for bærekraft i Nortura, Cecilie Hultmann mener dette er energi på avveie:

- For bonden og samfunnet er det både bærekraftig og lønnsomt at mest mulig av energien dyra får gjennom fôret omsettes til melk og kjøtt. Som så ofte når det gjelder miljø og klima, vil det være en vinn vinn-situasjon ved at klimasmarte kyr og okser også er god økonomi.

I norske fjøs om 5-6 år

Det benyttes i dag naturlige tilsetningsstoffer i fôret som reduserer metanutslipp hos storfe. Dette er tiltak som har viktig effekt på kort sikt. Det vil ta lengre tid å gjennomføre avlsmessige forbedringer, men til gjengjeld vil disse gi varige effekter på klimautslippene fra storfe.

Det er ventet at man i 2024 kan foreta de første utvelgelsene av NRF-dyr på bakgrunn av avlsverdier for metanutslipp. Hvis alt går etter planen, vil dermed første generasjon klimasmarte storfe kunne være på plass i ordinær produksjon i norske fjøs om 5-6 år.

Norturas satsning på klimavennlig storfe

• «Avl for klimavennlig storfe» er et 4-årig prosjekt. Det praktiske arbeidet startet i 2019, men er forsinket med 7-8 måneder på grunn av koronapandemien.

• Avlsorganisasjonen Geno er initiativtaker, med Nortura, Tine, Felleskjøpet Agri og NMBU som samarbeidspartnere.

• Det er øremerket 15,5 millioner kroner til prosjektet over jordbruksavtalen. Næringen selv bidrar med 16 millioner kroner.

• Det er installert GreenFeed-stasjoner som måler dyras metanutslipp i 17 besetninger.

• GreenFeed-stasjonen ved Genos teststasjon i Øyer er trolig verdens første målinger av metanutslipp fra okser.