Forskning for klimavennlig storfekjøtt basert på norske ressurser
Forsøket på Mære med utprøving av 3-NOP til okser på en typisk norsk fôrrasjon er et stort og viktig bidrag i arbeidet, når vi nå skal rigge oss for å ta i bruk metanhemmere i norsk kjøtt- og melkeproduksjon for å kunne nå landbrukets klimamål fram mot 2030.
Drøvtyggerne har en unik evne til å utnytte gress, urter, busk og kratt i sin produksjon av melk og kjøtt. Det betyr at de er i stand til å produsere verdifull menneskeføde basert på næringsstoffer som vi mennesker ikke kan utnytte. Dette er viktige bidrag til vår selvforsyningsgrad og matsikkerhet. Dessuten - høsting av gras og annet grovfôr samt beiting i inn- og utmark bidrar til å holde kulturlandskapet vårt åpent. Og sist, men ikke minst; En diett basert på innhøsta gras og beiting gir i tillegg de beste forutsetninger for god dyrehelse og dyrevelferd.
Så langt er det vanskelig å være uenig i at dette er vinn-vinn både for drøvtyggerne og oss mennesker. Men med på kjøpet får vi også klimagassen metan.
- Metan er et biprodukt fra vommas fermentering av fiberrikt fôr.
- Fermenteringen produserer karbondioksyd (CO2) og hydrogen (H2), som dyret kvitter seg med gjennom utskillelse av metan (CH4).
- Metan er en potensiell drivhusgass.
- I tillegg utgjør utskillelse av metan et energitap på 2–12 % for dyret, som igjen reduserer utnyttelsen av fôret dyret spiser.
Stort fokus på reduksjon av klimagasser
Det er stort fokus på reduksjon av klimagasser fra drøvtyggersektoren både på globalt og nasjonalt nivå. Ulike metanreduserende tiltak er under stadig utprøving og evaluering:
- Endringer i fôrsammensetningen, som f.eks. å øke kraftfôrandelen på bekostning av grovfôret, bidrar typisk til kun moderate reduksjoner i metanutslippet (< 20 %). Dessuten vil en økning av kraftfôrandelen i drøvtyggernes fôrrasjon gjøre oss mer avhengige av import av fôrråvarer. Med andre ord blir produksjonen mindre bærekraftig og matsikkerheten vår vil reduseres.
- Avl for lavutslippsdyr kan sannsynligvis ha en viss effekt, men krever en langsiktig tilnærming.
- Det arbeides med vaksiner, men dette er foreløpig på utviklingsstadiet.
Metanhemmere ser derfor ut til å være den mest farbare veien for å oppnå tilstrekkelig reduksjon i klimagasser fra drøvtyggersektoren innen et kort tidsperspektiv.
Metanhemmere finnes naturlig
Det finnes faktisk flere metanhemmere som forekommer naturlig i beiteplanter og i alternative fôrmidler til drøvtyggere.
Bark og lauv inneholder varierende mengder tannin (garvesyre), og har lenge vært kjent som potensielle metanhemmere. For eksempel har forsøk vist at fôring med hasselblader til ku og sau kan redusere produksjonen av metan med opptil 30 %.
Sjøalger som metanhemmer er under utprøving, og hittil er mer enn 40 identifiserte arter av røde, grønne og brune makroalger testet som mulige metanhemmere. Resultatene er lovende for enkelte arter, særlig har rødalgen Asparagopsis vist seg å ha metanreduserende effekt. Men det finnes også utfordringer. Høye doser rødalger i dietten kan påvirke dyrets frivillige fôropptak, som igjen vil kunne redusere dyrets produktivitet med redusert melk- og kjøttproduksjon som resultat. Økt innhold av rødalger i dietten krever også særlig fokus på akkumulerte sporstoffer og mineraler, slik som arsen og jod. Sammen med det høye vanninnholdet, er dette utfordringer som må løses vha. prosessering før alger kan få noen betydning som metanhemmer.
Ulike planteoljer har også vist seg å ha en metanreduserende effekt, men slike oljer kan også ha negativ innvirkning på utnyttelsen av den totale fôrrasjonen med redusert produksjon som resultat.
Kjemisk fremstilte metanhemmere
For å kunne sikre en tilstrekkelig reduksjon av metanutslipp fra drøvtyggere, er vi avhengige av stabil tilgang på metanhemmere som virker i ulike produksjonsformer.
En rekke kjemisk fremstilte metanhemmere har vært prøvd ut de siste åra. Blant kjemisk fremstilte metanhemmere har Bovaer® 10, også kjent som 3-NOP, vist seg å være en meget effektiv metanhemmer som utgjør minimal sikkerhetsrisiko.
Det er gjennomført en rekke forsøk internasjonalt, som har vist at effekten varierer mellom 20 og 40 % reduksjon, avhengig av:
- Egenskaper ved dyret. Det er f.eks ikke nødvendigvis samme effekt hos melkeku og kjøttfe.
- Sammensetning av fôrrasjonen. Forsøk har vist at 3-NOP har avtagende effekt når fiberandelen i fôrrasjonen øker.
- Dosering. Generelt kan vi si at effekten øker med økende dosering, inntil en viss grense.
- Tildelingsform. 3-NOP har størst effekt dersom det kan tildeles kontinuerlig, dvs. blandet sammen med grovfôret.
Det er behov for å teste ut metanhemmere under norske forhold
Mest mulig innhøsta gras og beite i rasjonen til norske drøvtyggere gjør produksjonen av melk og kjøtt robust og bærekraftig. Ofte vil dette bety høyere fiberinnhold i fôrrasjonene enn det vi ser i andre land.
Norge er et beiteland, og løsninger som gjør det mulig å tildele metanhemmere på beite bør også ha fokus fremover. Vi trenger også mer dokumentasjon på hvordan langtidseffektene er av de ulike metanhemmerne.
Dette er områder det fokuseres mye på når vi nå skal rigge oss for å ta i bruk metanhemmere i norsk kjøtt- og melkeproduksjon for å kunne nå landbrukets klimamål fram mot 2030. Forsøket på Mære med utprøving av 3-NOP til okser på en typisk norsk fôrrasjon er et stort og viktig bidrag i dette arbeidet.