Samarbeid om regenerativt landbruk

Kering, et globalt luksuskonsern innen mote, lærvarer, smykker, briller og skjønnhet, og det kjente motehuset Gucci er hovedpartnere i prosjektet. Norilia, gjennom sitt datterselskap Norilia Nordic, selger huder og skinn til et globalt marked. Opplæring, veiledning og resultatmålinger ledes av kompetansesenteret Regenerativt Norge.

Regenerativt landbruk handler om å drive i samspill med gårdens naturlige ressurser. Målet med prosjektet er å bruke beitedyra helhetlig og målrettet for å øke biologisk mangfold, bedre jordhelsen og redusere klimagassutslippene, samtidig som driften blir mer lønnsomm og bedre rustet mot tørke og ekstremvær.

På Storfe 2026 presenterte Rachel Kolbe Semhoun, leder for bærekraftige innkjøp og naturinitiativer i Kering, konsernets mål for prosjektet. Kering har i flere år kjøpt huder fra Norilia Nordic til luksusprodukter hos flere av sine motehus, der Gucci er den største kjøperen. Nå vil Kering og Gucci, sammen med Norturas bønder, se på hvordan regenerativ drift kan dokumentere positive resultater for bonde, jord og dyr i Norge. Gjennom åtte testgårder fordelt over hele landet skal prosjektet se på muligheter for forbedring, resultater og beste praksis fra regenerativ drift.

– Sammen med kollegene våre i Gucci ser vi etter leverandører som jobber med naturen, og som kan dokumentere det. Norske bønder driver allerede svært godt, og har i flere år levert huder av høy kvalitet til oss, som plussprodukter fra matproduksjon. Norsk landbruk er unikt, med store beiteressurser og gårder over hele landet. Dyrene er friske, og det ser vi tydelig på kvaliteten på hudene. Nå ser vi fram til å jobbe sammen med Norturas bønder for å måle og dokumentere resultatene av regenerativ drift, sier Rachel Kolbe Semhoun.

Godt egnet for norske forhold

Gras, beite og husdyr er bærebjelkene i norsk landbruk. Regenerativt landbruk er derfor ikke et brudd med tradisjonell kunnskap, men en videreutvikling av god agronomisk praksis som er styrker klima, natur og gårdens økonomi. Med store beiteressurser og gårder over hele landet er Norge spesielt godt egnet for regenerativ beitepraksis. Internasjonal forskning viser at slik drift kan gi store gevinster for naturmangfold, karbonbinding, lønnsomhet og motstandskraft mot klimaendringer.

– Debatten om matsystemet, og særlig om rødt kjøtt, handler ofte om ett hensyn av gangen, som regel klima. Vi mener bærekraftig matproduksjon handler om å se klima, natur, jordhelse, biologisk mangfold, robusthet, dyrevelferd og bondens økonomi i sammenheng. Regenerativ storfeproduksjon gjør nettopp det. Med dette prosjektet kan vi vise i praksis at beitedyr har en avgjørende rolle i et bærekraftig norsk matsystem, og det vil også støtte regenerative innkjøp i moteindustrien, sier Cecilie Arnesen Hultmann, leder for bærekraft i Nortura.

Samarbeidet så langt med Norilia Nordic

Kering og Gucci krever dokumentasjon fra leverandørene på hvordan råvarene er produsert, for å sikre at de oppfyller konsernets høye krav. Huder fra Norturas storfebønder når allerede Kering og Gucci gjennom Norilia Nordic. Nylig besøkte team fra Kering og Gucci storfegårder som er med i prosjektet, sammen med Regenerativt Norge og ansatte i Nortura og Norilia Nordic. Der så de blant annet på hvordan beitedriften foregår. Prosjektet vil øke konkurransekraften til norske huder og skinn på det internasjonale markedet som stadig etterspør mer dokumentasjon og en mer helhetlig tilnærming til bærekraft. 

– Kundene våre vil vite hvor huden kommer fra og hvordan den er produsert. Samtidig øker kravene til bærekraft, og det gjelder helheten: dyrevelferd, natur, klima og bondens arbeidsvilkår spiller inn. At Kering vil finne de beste løsningene sammen med oss og bonden synes vi er veldig positivt, sier Tufan Yurt, daglig leder for huder og skinn i Norilia Nordic.

Måler effekten over tid og samler erfaring

Prosjektet er i oppstartsfasen og skal måle hvordan jord, vegetasjon, vannkretsløp og naturmangfold utvikler seg på gårdene over tid. Regenerativt landbruk er ikke en oppskrift, men en prosess bygget på grunnleggende prinsipper i naturen, og hver gård tilpasser driften til sine forhold. Det gjøres omfattende målinger på hver gård ved oppstart, og deretter årlige målinger gjennom hele prosjektperioden. Slik kan kompleksiteten brytes ned i praktiske steg, og det blir mulig å måle hva som faktisk skjer i jorda. Resultatene kan da dokumenteres underveis, slik at prosjektet gir positive resultater. Opplæring, veiledning og resultatmålinger ledes av kompetansesenteret Regenerativt Norge.

– Mye av dette er sunt bondevett. Det vi gjør er å sette kompleksitet om til et system av praktiske tiltak, samtidig som vi måler hva som faktisk skjer i jorda, slik at resultatene kan dokumenteres, sier Anders Lerberg Kopstad, som selv er storfebonde og fagansvarlig i Regenerativt Norge.

Om prosjektet

Regenerativt landbruk er i bunn og grunn god agronomi satt i system, gjennom god beitebruk, tilpasning til lokale forhold og langsiktig forvaltning av ressursene. I stedet for å «legge på» nye miljøtiltak handler regenerativt landbruk om å gjøre de grunnleggende tingene riktig, over tid.

For beitedyr betyr dette:

- å tilpasse antall dyr til ressursgrunnlaget

- strategis planlegging av beitesesongen i tråd med resten av driften

- å bruke beite som et agronomisk verktøy

- å gi graset nok hvile til å bygge rotsystem og jordstruktur

- å forstå og handle etter samspillet mellom planter, jordliv og dyr

Regenerativt landbruk handler først og fremst om hvordan man ser på driften av gården, og om solid agronomi der mat produseres ved å etterligne og styrke naturens egne prosesser. Forbedringer i vannkretsløp, næringskretsløp, samspillet mellom arter og energistrøm kan gi positive effekter på jordhelse, biologisk mangfold, ressursutnyttelse, økonomi og økt motstandskraft mot klimaendringer. Effektene dokumenteres over tid med EOV (Ecological Outcome Verification), som verifiserer faktiske resultater i økosystemet.

Prosjektet gir Nortura verdifull kunnskap og praktisk erfaring med regenerativt landbruk under norske forhold, som vil støtte oppskalering av regenerativ drift.