Skal vi spise lam, må vi også spise sau

OBS: Gilde sine saueprodukter merkes med «får», ikke «sau».

- Hvis matsvinn var et land, ville det vært det tredje største utslippsland for klimagasser, sa daværende miljøvernminister Vidar Helgesen på Eat-konferansen i Stockholm i 2017.

De siste årene har vi hørt flere slike eksempler som illustrerer omfanget av klimaverstingen matsvinn. Mange har fått med seg at det er hjemme på våre egne kjøkken at matsvinnet er størst, og flere og flere blir opptatt av å lage restemat og å spise opp det vi har kjøpt. Men å unngå matsvinn handler også om valgene vi tar før maten havner i kjøleskapet, det handler om hva vi kjøper og å bidra til at all mat som produseres faktisk blir spist. Vi må spise hele dyret, ikke bare de møreste filetene. Og skal vi spise lam, må vi også spise sau.

NRKs Matsjokket skal belyse det “skjulte matsvinnet” og Nortura håper at flere vil velge sau til middag etter å ha sett første program. Kjøkkensjef på Vaaghals og kaptein på det norske kokkelandslaget, Christer Rødseth, går i bresjen for å avlive myter og inspirere med fristende saueretter. Episoden sendes på NRK i kveld kl. 19.45 og ligger allerede ute på nrk.no.

Hva gjør Nortura?

Nortura har de siste årene jobbet aktivt med å redusere overskuddet av sau og lam. Vi har blant annet:

• Hatt fokus på produktutvikling, salg og markedsføring mot dagligvarekjeder, proffmarkedet og forbrukere.
• Satt ned våre priser på lam og sau, som er det virkemiddelet vi har til rådighet for å stimulere etterspørsel.
• Oppfordret produsentene til å produsere færre lam, slakte lettere lam og nok lam tidlig i sesong når etterspørselen er høy.
• Gitt tydelige innspill til Innovasjon Norge om at det ikke burde gis investeringsstøtte til produksjonsdrivende investeringer i sauenæringa.

Hvordan har lageret blitt så stort?

Når man ser NRKs bilder fra reguleringslageret, med hylle på hylle med fryst sau, kan man lure på hvordan vi havnet her.

Dette er bakgrunnen: For noen år siden produserte Norge for lite sau og lam, og både myndighetene og Nortura la inn en innsats for å øke produksjonen. Effekten ble dessverre en for sterk stimulans til produksjonsøkning, samtidig som markedet falt. Dette har vært utfordrende siden.

Hva er et reguleringslager?

Reguleringslager er lager av frosset kjøtt, i all hovedsak hele/halve skrotter. Dette er industriell nedfrysing, som er noe helt annet enn det å legge ferskt kjøtt i fryseren hjemme. Kjøttet på reguleringslager er pakket i lufttett emballasje rett etter slakt og lagres helt mørkt i minus 30 grader. Derfor kan kjøttet lagres lenge uten at det går utover kvaliteten.

I perioder med overskudd av slakt kan Nortura, som har rollen som landets markedsregulator, legge kjøtt inn på reguleringslager. Når det senere er behov for kjøttet i markedet, kan alle industriaktører kjøpe fra reguleringslageret.

Reguleringslageret gjør blant annet at vi i Norge kan tilby norsk sau og lam gjennom hele året, ikke bare under slaktesesongen på høsten. Alternativet hadde vært mer import. Det er altså ikke noe i veien med å ha sau på reguleringslager, problemet er at vi har for mye.

Noen av våre saueprodukter du finner i butikk nå:

Gilde Rødvinsmarinert fårefilet
Gilde Portvinsmarinert fårefilet
Gilde Vossakorv
Gilde Fårepølse
Gilde Fenalår
Gilde Sodd
Gilde Fårefrikasse