Gå til innhold

Forsker på dyrevelferd hos slaktegris

Halm og variasjon gir best effekt som rotemateriale til slaktegris, viser de første resultatene av forskningsprosjektet som er utført ved Mære Landbruksskole. Prosjektet er en del av Norturas forskningsprosjekt Griseløftet.

Gris i binge

Prosjektet Griseløftet, som er eid og ledet av Nortura, forsker på dyrevelferd hos slaktegris. Fra 2019 har Nortura i samarbeid med forskere på NMBU (Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet) undersøkt både velferdsmessige og produksjonsmessige sider ved hold av slaktegris.

Halm varer lengre i bingen

De første resultatene som er knyttet til forsøk på rotemateriale ble fremlagt i januar 20123. Diise viser at halm og rullerende tildeling av ulike rotematerialer, på toppen av et godt grunnlag av strø gir best effekt for grisen.

I forsøket på Mære landbruksskole ble forsøket gjennomført i de fire første ukene i slaktegrisfasen. Dyregruppa ble delt inn i seks grupper, der hver enkelt gruppe fikk tildelt henholdsvis tolv liter halm, tolv liter høy, seks liter torv og tre liter pellets (Format Trivsel): Én gruppe fikk roterende tildeling hvor de hadde én uke med halm, én uke med høy osv.

Gruppene fikk tildelt rotemateriale to ganger om dagen, halvparten av mengden på hver tildeling, og man registrert positive og negative atferder i dyregruppa, og haleposisjoner (krøllet hale, logrende hale og hale hengende ned).

Halm ga glad gris

Resultatene fra forsøket var tydelig. Grisene som fikk roterende tildeling, og grisene som fikk tildelt halm, viste høyeste verdier på positive atferder og laveste verdier av negative atferder.

For fagsjefen for gris i Nortura gir dette viktige svar i arbeidet med rådgivinga fremover.

– Hvis det er to råd vi kan gi, som vi har lært av dette prosjektet, så er det å strø godt med sagflis først, og bruke halm som rotemateriale hvis man har tilgang på det, sier Odd-Magne Karlsen, fagsjef for gris i Nortura.

Fagsjefen i Nortura nyanserer funnene fra Mære landbruksskole.

– Torv og høy er også gode rotematerialer. Hvis man hadde gitt en større menge høy og torv og fordelt det på flere steder i bingen, tror jeg faktisk at høy og torv hadde kommet bedre ut, sier Karlsen.

– I forkant hadde vi stor tro på både torv og høy, men vi ser at det er så attraktivt at grisene starter å sloss om det. Karlsen forklarer halmen ikke er like populær som torv og høy, og at den derfor ikke forsvinner like raskt.

– Grisene spiser ikke opp halmen med det samme, og vi kan se at grisen bærer den rundt om i bingen. Halm varer rett og slett lengre og har større verdi som rotematerial, forteller Karlsen.

Dette er prosjektet Griseløftet

  • Nortura eier og styrer prosjektet Griseløftet. Forskningen utføres av Inger Lise Andersen og Marko Ocepek ved NMBU.
  • Forsøkene med strø og rotemateriale på Mære Landbruksskole er sammenfattet av Anna Kristine Dagnstorp i hennes Masteroppgave ved Husdyrvitenskap ved NMBU: «Effekter av ulike rotematerialer på atferdsmessige indikatorer og velferd for slaktegris.»
  • Ytterligere samarbeidspartnere er Fjøssystemer, Felleskjøpet Fôrutvikling og Norsvin.
  • Prosjektet er finansiert med Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, i pluss egeninnsats fra Nortura og de andre samarbeidspartnerne.