graphic-element-nortura

Ta en matpakke-prat

28. aug. 2017

Nå er «alle» opptatt av at vi ikke skal kaste mat. Vi har fokus på restemat og på å planlegge innkjøpene bedre. Men hva kan vi gjøre med de mange tusen matpakker som havner i søpla på skolene hver dag?

Matpakke kokt skinke

- De minste skolebarna spiser stort sett opp maten de har med hjemmefra. Og er det noe igjen i matboksen, kan vi gi dem det til kveldsmat, for eksempel som et varmt ostesmørbrød, sier ernæringsfysiolog Åse Kringlebotn, som er kommunikasjonssjef i Nortura.

Men i 11-12-års-alderen skjer det en endring: Matpakkene havner lett i søpla. Trolig som en del av begynnende løsrivelsen fra foreldrene, i kombinasjon med hormoner og opposisjon.

Ta en prat med poden om matpakka. Gjør det til en fin samtale, ikke kjeft! Synes de det er flaut å ta fram maten sin? Kjedelig? Er det tøft å kaste matpakka? Hva kan dere sammen forandre på, slik at de spiser maten? La gjerne barna smøre matpakka si selv. Mat barna har laget selv blir i større grad spist opp.

Snakk også om skolematens nytteverdi for kroppen; at det faktisk betyr mye for huden, håret, og at en føler seg mer glad og opplagt og mindre trøtt og slapp.

Matoppdragelse viktig

- Skolemat i retur og i søpla er en del av matsvinnet som ennå ikke er kartlagt, fortsetter Kringlebotn. Derfor bør også matpakke-praten handle om dette:

* Vi kaster ikke mat. I mange andre land har barn for lite mat. Produserer vi for mye mat i Norge, er det bedre at vi deler av vårt overskudd enn at vi kaster maten.

* Eldre elever lærer om klima og bærekraft på skolen. Forklar dem at når vi ikke kaster mat, hjelper vi til med å få ned klimagass-utslippet på jorda, så det blir bedre å leve når de blir voksne.

* Snakk også om at familien sparer penger, og at samfunnet får mindre problemer med søppel.


Matpakke motvirker overvekt

- Som foreldre bør vi være svært varsomme med å snakke om vekt og kropp med barna, sier Åse Kringlebotn.

Spiseforstyrrelser kan lett trigges av at autoriteter eller forbilder hinter om overvekt. Det er bedre å framsnakke matpakka og matgleden!

- Forklar barna at grove brødskiver med litt forskjellig pålegg er og blir det aller sunneste i lengden. Matpakka gir jevnt blodsukker og hjelper barna med å konsentrere seg på skolen. Det blir heller ikke så fristende å kjøpe snacks, godteri, boller og brus i løpet av skoledagen.

Gjennomsnittlig har norske skolebarn to brødskiver i matpakka, og mange har det samme pålegget på begge skivene. Helsemessig er det bedre å spise to ulike pålegg, og variere pålegget i løpet av skoleuka. Forskjellig pålegg gir ulike næringsstoffer, så derfor er variasjon best.

Rester fra gårsdagens middag kan ofte bli supert matpakke-pålegg. Tenk bare på en omelett med overskudds-grønt fra taco- eller pizza-middagen! Det er også slik at frukt og grønt i større grad blir spist opp på skolen når de er oppdelt i biter. Ha det gjerne i en egen boks, og drypp litt jus over, så blir det ikke brunt.

Matpakke-garanti

Fra skolestart kan man se en spesiell påleggskampanje, der foreldre som får Gilde kjøttpålegg eller -leverpostei i retur i barnas matpakke, kan få pengene tilbake.

- Det er ikke ment å «premiere» uspiste matpakker, snarere er det en måte å sette fokus på matsvinn-problematikken. Vi håper det kan inspirere til god matpakke-prat i de tusen hjem, sier Åse Kringlebotn.

Tips for å redusere matpakke-svinn

  • Matpakke-prat
  • La barna smøre matpakka selv
  • Sørg for å ha flere påleggsfavoritter i kjøleskapet
  • Uspiste brødskiver med kjøttpålegg i retur kan (og bør) serveres til kveldsmat, gjerne slik: Legg maten i kjøleskapet snarest mulig. All spekepølse holder seg godt i romtemperatur i klasserommet, og brødskivene kan serveres som varme ostesmørbrød til kvelds. Eller lag arme riddere av brødet, stek pålegget raskt i panna og legg det på, gjerne sammen med noe grønt. I vinterhalvåret går dette også bra med pålegg som kokt skinke og servelat.