graphic-element-nortura

Svinehold i Norge

01. mars 2020

Norske griser har det bedre enn i flere andre land, takket være målrettet forbedringsarbeid gjennom mange år. Norsk regelverk er sammen med det svenske, blant det strengeste i hele verden.

Brit Tove krekling koser med griser. Foto: Nortura/Rune Bendiksen

Bøndene følger i dag strenge krav til dyrevelferd der rammene er satt gjennom lovverket. Dette skal sikre at grisen skal ha tett liggeunderlag, nok strø, tilgang på grovfôr og materiale å undersøke og rote rundt i.

Loven angir også hvor stor plass dyra skal ha i bingen og gir rammer for når det er lov å putte de i små inngjerdede båser (såkalt fiksering). Det er kun lov til å fiksere unntaksvis. Klipping av halen - såkalt halekupering for å motvirke halebiting - har vært forbudt lenge her i landet. Dette er forbudt også i mange andre land, men svært ofte gjøres det unntak. Det gjøres ikke unntak for dette i Norge.

Lite sykdom

Grisens helsetilstand vurderes regelmessig av veterinærer og registreringene viser at norske griser er lite plaget med sykdom sammenlignet med andre land.

Grisepopulasjonen i Norge er fri for svært mange grisesykdommer som er vanlig i land, blant annet er vi fri for mykoplasmalungebetennelse. Svinenæringa i Norge utryddet sykdommen, som gir lungebetennelse hos gris, i 2009. Dette er noe vi kun har til felles med Sveits og Finland i europeisk sammenheng. Resultatet ser vi blant annet på utvidet sykdomsregistrering i kjøttkontrollarbeidet (USR-statistikken).

Norge er også det eneste landet i Europa der grisebestanden er tilnærmet fri for antibiotikaresistente gule stafylokokker, også kalt MRSA. Selv om grisen ikke blir syk av denne, har svinenæringa jobbet hardt for å holde denne ute av svinebesetningene fordi MRSA kan være farlig for mennesker, og representerer et problem på sykehus. Man ønsker ikke at svinebesetninger skal bli smittekilde for MRSA i Norge, dette er også noen av de viktigste grunnene til at produsenter har så strenge smittekrav når folk skal inn i besetningene.

De fleste norske svinegårder holder grisene innendørs hele tida. En av årsakene er at de er avhengig av et godt og stabilt klima, blant annet med hensyn til trekk og temperatur. Dette gir også bonden bedre kontroll over fôring og gjør at man lettere kan oppdage eventuell smitte og sykdom. I motsetning til storfe og småfe er grisen heller ikke et beitedyr. Det er mulig å holde gris i utedrift i Norge, men en gris som holdes i innhegninger ute er ofte mer sårbar for sykdom og kulde og er like avhengig av produsenten som gris som holdes inne.

Avlsarbeid

Bedre dyrehelse har vært et viktig mål i avlsarbeidet, og i 2014 kom den nye edelgrisen, som har fått større overlevelseskraft og styrket helse. Den er et resultat av 20 års forskning og avlsarbeid.

I tillegg til dette ble det gjort endringer i morrasen – TN70-purka ble introdusert for noen år siden. Dette er en purke som føder friskere, sterkere og mer nysgjerrige unger. Resultatet av dette er en langt mer aktiv gris, og innføringen av denne rasen ga økt utslag i økt forekomst av halebiting. Stor oppmerksomhet og målrettet jobbing i næringa på denne problematikken de siste årene har imidlertid ført til en kraftig nedgang av halebiting.

Kontinuerlig fokus på dyrevelferd

Svineprodusentenes daglige innsats i fjøsene er det viktigste grunnlaget for god dyrevelferd for grisene. Med godt stell og jevnlig tilsyn, ekstra pleie av dyr som er syke, god fôring og passende omgivelser med stimuli som gir grisen utløp for naturlig adferd får grisene et husdyrmiljø med god velferd.

I tillegg til bondens kompetanse har Nortura faglige veiledere som besøker gårdene og gir råd om hvordan svineprodusentene skal jobbe for holde god dyrevelferd.

Dyrevelferd er et kontinuerlig arbeid for Nortura.


Råd om svinehold

Har du spørsmål om svinehold?
Da kan du kontakte rådgivingstjenesten i Nortura.