graphic-element-nortura

Slik jobber Nortura med dyrevelferd

22.03.22 - kl. 10:34

Utgangspunktet for hvordan husdyrene skal ha det er det offentlige regelverket som Mattilsynet forvalter. Regelverket stiller blant annet krav om hvordan fjøs skal utformes og hvordan dyra skal stelles og håndteres.

Kyllinger hos Aarsland kyllingprodusent no025260 1024

Det er bonden som er ansvarlig for å sikre at regelverkskravene til dyrevelferd på gård blir fulgt opp. Gjennom dyrevelferdsprogram og Kvalitetssystem i landbruket (KSL) stiller Nortura krav til at bonden følger opp og dokumenterer dyrevelferden. I tillegg har Nortura rådgivere og veterinærer som tilbyr råd og veiledning til hvordan bonden kan utvikle og bedre driften og dyrevelferden.

Kvalitetssystem i landbruket

Kvalitetssystem i landbruket (KSL) er en standard og et verktøy for internkontroll som tar utgangspunkt i krav i offentlig regelverk. KSL er anerkjent av Mattilsynet som en nasjonal bransjestandard. Bonden har krav om å gjøre egenrevisjon årlig og i tillegg kan produksjonen underlegges fysiske revisjoner.

Gjennom egenrevisjon skal bonden ettergå og dokumentere at driften er i tråd med regelverkskrav, inkludert dyrevelferdskrav. Utover egenrevisjon kan en bli trukket ut for ekstern revisjon der en revisor gjør en fysisk gjennomgang av dokumentasjonen, inkludert besøk i husdyrrom.

Dyrevelferdsprogram

Dyrevelferdsprogram er etablert for alle fjørfeproduksjoner, svineproduksjon og er under innfasing for storfe. Programmene skal være et rammeverk for å jobbe systematisk med dokumentasjon og forbedring av dyrevelferden i husdyrbesetninger. Programmene krever jevnlige veterinærgjennomganger og at avvik skal følges opp. For Nortura er disse programmene viktige verktøy for at bonden skal kunne jobbe med å utvikle dyrevelferden i egen produksjon.

Manglende oppfølging av KSL og dyrevelferdsprogram vil bli møtt med økonomiske trekk og/eller utelukkelse fra varestrømmer som Nyt Norge, Gilde og Prior.

Slik følger vi opp avvik

Nortura har også etablert egne rutiner for å fange opp besetninger som har risiko for dårlig dyrevelferd. Rutinene baserer seg på bruk av data og informasjon fra verdikjeden som for eksempel observasjoner fra slaktefjøset eller registeringer på slakteskrotten. Dersom det gjennom disse rutinene fanges opp avvik eller manglende oppfølging av dyrevelferd, blir dette fulgt opp.

Norturas arbeid er rettet inn mot å avdekke dyrevelferdsproblematikk før den får utvikle seg. Rutinene er derfor først å hjelpe bonden med å forebygge dyrevelferdsutfordringer og korrigere dersom det er dyrevelferdsmessige mangler. Enten ved rådgiving for å forbedre dyrevelferden, eller ved å hjelpe med avvikling før problemene blir for store. Dersom tiltak ikke følges opp av bonden, vil det bli brukt virkemidler som økonomiske sanksjoner, utelukkelse fra varestrømmer som Nyt Norge, Gilde og Prior, og varsling til Mattilsynet.

Roller i dyrevelferdsarbeidet

Ansvar og roller i arbeidet med å ivareta dyrevelferd kan oppsummeres slik:

  • Bonden har ansvaret for å ivareta dyrevelferden til egne dyr.
  • Mattilsynet fører tilsyn med bøndene og kontrollerer at regelverket følges. Mattilsynet har lovgrunnlag til å pålegge tiltak i en besetning, eventuelt beslutte avvikling. Mattilsynets kjøttkontroll er til stede på våre slakterier og kontrollerer alle dyr før og etter slakting.
  • Nortura er varemottaker og stiller krav til bonden om dokumentasjon og oppfølging av dyrevelferd i dyrevelferdsprogrammer og KSL. Dette er viktige verktøy for at bonden jobber systematisk med dyrevelferd. I tillegg har Nortura egne rutiner for å fange opp tilfeller av mangelfull dyrevelferd. Der bonden ikke følger opp med tiltak for å rette opp dyrevelferden innen gitte frister, bruker Nortura virkemidler som økonomiske sanksjoner, varsling til Mattilsynet, utelukkelse av leveranse til Nyt Norge og Gilde/Prior produkter, og stopp i formidling av dyr.

Hvordan bidrar Nortura til å utvikle dyrevelferden?

Selv om utgangpunktet for dyrevelferden hos norske husdyr er regelverkskravene, er det viktig for Nortura for å utvikle dyrevelferden. Vi har løpende forsknings- eller utviklingsprosjekter knyttet til tema som berører dyrevelferd. Eksempler på slike pågående eller nylige gjennomførte prosjekter er:

  • Griseløftet. Et forskningsprosjekt der Nortura i samarbeid med blant annet NMBU jobber med å skaffe kunnskap og utvikle verktøy som fremmer velferden til slaktegrisen. Prosjektet pågår ut 2023.
  • Digipig. Et prosjekt støttet av Innovasjon Norge der Nortura, Norsvin og NMBU har jobbet med å utvikle analyseverktøy for digital velferdsregistering og velferdsovervåking av gris. Prosjektet ble avsluttet i 2021. Nortura har sammen med NMBU og Norsvin søkt forskningsmidler for å kunne videreføre arbeidet.
  • Velferdshøna. Et forskningsprosjekt med som skal undersøke helse og velferd hos verpehøns. Animalia er prosjektleder og Nortura er bidragsyter til prosjektet.
  • Boars4all. Målet med prosjektet er å finne løsninger som gjør det mulig med hanngrisproduksjon uten utfordringene med rånesmak. Dersom dette lykkes, vil man kunne gå bort fra kastrering av hanngris. Forskningsprosjektet vil pågå til 2024.
  • Foreldrevelferd er et fireårig prosjekt som jobber med dyrevelferden til avlsdyrene i slaktekyllingproduksjon. Animalia leder prosjektet og Nortura deltar.
  • Kalkunløftet. Et utviklingsprosjekt i Nortura hvor vi blant annet har jobbet med velferdstiltak i kalkunbesetninger og utfasing av parasittmiddelet monensin.

Kompetanse er nøkkelen til å kunne følge opp dyrevelferden

Alle medarbeidere som håndterer levende dyr på Norturas slakterier skal ha gjennomført et obligatorisk opplæringsprogram og ha fått kompetansebevis fra Mattilsynet. På slakteriene er det også utpekt særskilte personer som er dyrevelferdsansvarlig. Dyrevelferdsansvarlig har et særskilt ansvar å følge opp at krav og regler til dyrevelferden på slakteriet ivaretas.

Sjåførene som kjører dyretransportene, har også krav om kompetansebevis. Fordi Nortura er opptatt av at alle som håndterer dyr på oppdrag for Nortura har oppdatert kunnskaper, har vi i 2021 tatt initiativ til at det blir et felles bransjekrav om at sjåførene skal gjennomføre obligatorisk oppfriskningskurs hvert tredje år.

For å gi bonden råd og kunnskapspåfyll om dyrevelferd har Nortura ansatte rådgivere og veterinærer. Frivillig rådgiving er et tilbud som går ut til alle produsenter til Nortura. Tilbudet er gratis og kan i tillegg til råd om dyrevelferd, også bestå av råd om produksjon og dyrehelse.

Norturas rådgivere og veterinærer er også bidragsytere til felles kurs i bransjeregi, i tillegg til å tilby fagmøter og andre organiserte opplæringsaktiviteter for bøndene som leverer til Nortura. Eksempler på dette er Norturas Fjørfeskole og digital opplæring for svineprodusenter i forbindelse med Mattilsynets tilsynskampanje om svinevelferd.