graphic-element-nortura

Om industristruktur-prosjektet

22. juni 2020

Dette er bakgrunnen og målet for Norturas satsing.

Nortura er landets største matvarebedrift for egg og kjøttprodukter.

Nortura er et samvirke. Det innebærer at selskapet er etablert og eid av norske bønder med et mål om å sikre gode råvarepriser og forhandlingsstyrke i møte med dagligvarekjeder og industrikunder.

Nortura er markedsregulator for egg og kjøtt. Det betyr at vi har påtatt oss ansvaret for å sikre at jordbruksarealer i hele Norge blir brukt til å produsere mat slik at vi er selvforsynte med egg og kjøtt i Norge. Nasjonal matvareberedskap og et landbruk i hele Norge er fundamentet i selskapets samfunnsansvar.

For å greie den utfordringen, har politikerne bestemt at alle som vil bli bonde skal kunne levere egg og kjøtt til Nortura. Uansett hvor du bor i vårt langstrakte land. Det betyr at Nortura må ha et landsomfattende nettverk av slakterier og mottaksanlegg, maksimalt åtte timer fra alle bønder i hele Norge.

Som samvirkebedrift har vi samme mål. Vårt formål og vårt verdigrunnlag er tuftet på to grunnleggende premisser: Jordbruk i hele Norge, lik pris for råvaren uansett hvor bonden bor i landet, samt målet om å sikre best mulig pris for bondens produksjon. Vi skal være der for å ta imot egg og kjøtt fra alle bønder, uansett hvor bonden velger å stikke spaden i jorda.

I vår filosofi ligger det dypt forankret at norsk mat, produsert av norske bønder på våre arealressurser, også skal videreforedles med norsk arbeidskraft. Nortura leverer norsk mat fra den norske bonden, med ordnede lønns- og arbeidsvilkår for våre ansatte.

De siste årene har konkurransen økt kraftig og de grunnleggende rammevilkårene for å drive både landbruk og matproduksjon i Norge har endret seg kraftig:

  • Kraftig økning i konkurransen fra norske og internasjonale konkurrenter. Dette er dyktige konkurrenter som optimaliserer driften til husdyrtette områder, etablerer store produksjonslinjer med bruk av utenlandsk arbeidskraft. Importen fra lavkostland med andre lønns- og arbeidsvilkår, råvarepriser og kvaliteter. Nortura forventer at nye aktører etablerer seg og at konkurransen vil øke kraftig i årene som kommer.
  • Søyledannelse i handelen og EMV svekker merkevarenes posisjon, lønnsomheten i industrien og flytter merkevaremarginer og effektiviseringsgevinsten bort fra bonde og matvareindustrien.
  • Etter tiår med kontinuerlig markedsvekst for rødt kjøtt ser vi et historisk markedsskift hvor vekst blir erstattet med fall. Dette skaper en helt ny konkurransedynamikk og nye spilleregler for konkurranse og tilpasning.
  • Krav til klimatilpasning, forbrukerstyrt dyrevelferd og produksjonsform fører til endrede forbrukerpreferanser. Dette betyr hyppigere omstillinger både i industrien og landbruket for å ivareta konkurransekraften.

Markedsendringene gir Nortura noen helt konkrete utfordringer. På den ene siden har vi et samfunnsansvar for å opprettholde en slakteristruktur med ordede lønns- og arbeidsvilkår, som gjør det mulig å drive egg og kjøttproduksjon i hele Norge. På den andre siden blir vi utfordret av konkurranse og rammevilkår som virker sentraliserende.

Vi havner i følgende dilemma:

Hvordan skal Nortura med ansvar for hele Norge ha en konkurransedyktig kostnadsstruktur, ivareta eiere og forretning samtidig som vi skal bidra til et landbruk i hele landet, når rammevilkårene belønner sentralisering?

Våre eiere har sett denne utfordringen. På årsmøtet i 2018 og i 2019 ble det gitt klare arbeidsinstrukser til styret og administrasjonen: «Snu alle steiner» og «legg en ny helhetlig plan for Nortura» som sikrer selskapet og skaper et egg- og kjøttsamvirke for framtida.

Administrasjonen i Nortura har i lang tid arbeidet med en plan for å svare ut eiernes ønsker og krav. Mandag 22. juni ble denne planen lagt fram.

Hovedgrepet i planen er å redusere overkapasitet, samle foredlingvirksomhet, rydde opp i en komplisert logistikk og automatisere produksjonen slik at vi kan tilby bønder bedre vilkår for egg og slakt, samtidig som vi bedrer konkurransekraften i våre to markeder – råvaremarkedet og produktmarkedet.

I planen tegner Nortura opp et nytt kart for industristrukturen for rødt kjøtt. Konkret innebærer planen å:

Investere 1,4 milliarder i fire sentrale regionale oppgraderte og nye som skal samle store deler av foredlingen i Nortura. Økte volumer gjør det lønnsomt å ta i bruk avansert industriteknologi for å redusere kostnader og øke verdiskapningen og konkurransekraften.

  • Redusere overkapasitet ved å samle slakting på færre anlegg som spesialiseres for bestemte dyreslag.
  • Vi forenkler varetransport og logistikk internt i Nortura ved å etablere spesialiserte og topp moderne skjære- og foredlingslinjer i tilknytning til store slakterier, der det er god tilgang på råvarer fra slaktingen ved anlegget.

Rettvender varestrømmen av slakt og nedskåret kjøtt mot egne foredlingsanlegg og kundene.

Vi opprettholder og styrker Norturas evne til å ta imot slakt fra bønder i hele Norge.

Tiltakene er et hovedgrep for å nå målet om 80 prosent kutt i CO2-utslipp fra veitransport, fase ut fossilfrie energikilder fra anleggene våre, redusere matsvinnet ytterligere med 60 prosent, samt innføre bærekraftig emballasje på 100 prosent av våre produkter. Målet er gjennomføring innen 2030.

Disse tiltakene har vi beregnet vil realisere 300-400 millioner kroner i økt lønnsomhet hvert år. Gevinstrealiseringen skjer gradvis gjennom prosjektfasen. Når prosjektet er gjennomført vil Nortura realisere en gevinst på minst 30 millioner kroner i måneden, eller én million kroner hver dag. Dette vil sikre lønnsomheten for den norske bonden.

Konkret vil prosjektet vurdere følgende endringer i industristrukturen

  • Oppgraderingsinvesteringer på Rudshøgda med sikte på å øke kapasiteten på slakting og skjæring av storfe. Slakting og skjæring av alle dyreslag ved anlegget på Otta er vedtatt nedlagt. Volumene flyttes til Rudshøgda. Byggingen av nytt fjøs og oppgradering av linjer er igangsatt. Investering ca. 80 millioner kroner.
  • En arbeidsgruppe vurderer å samle skjæringen av storfe på Malvik (Trøndelag) og Rudshøgda (Innlandet). Storfeskjæringen ved Bjerka, Gol, Førde og Egersund vil bli påvirket av denne samlingen. Investering ca 30-50 millioner kroner.
  • Det er startet utredning av flytting av Norturas hovedkontor til rimeligere og mer hensiktsmessige lokaler i eller utenfor Oslo. Besparelser 7-10 millioner kroner hvert år.
  • Anlegget i Tønsberg (Vestfold og Telemark) vil bli kraftig modernisert. Det vil bli nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere å samle slakting og skjæring av gris på Østlandet til anlegget i Tønsberg. Dette for å øke kapasitetsutnyttelse. Investering ca. 430 millioner kroner.
  • Det skal bygges en ny slakte- og skjærelinje for småfe (lam, sau og geit) på Rudshøgda (Innlandet). Slakting, skjæring og finstykk av storfe og småfe på Gol blir utredet med tanke på flytting av volumene til Rudshøgda. Investering 70 millioner kroner.
  • Det skal utredes å samle all pølseproduksjon i Norge til anlegget i Tønsberg. Nortura produserer i dag pølser ved tre anlegg, Forus, Målselv og Tønsberg. Investering ca. 270 millioner kroner.
  • Nortura utreder samling av all slakting på Kviamarka på Jæren til et nytt anlegg som blir landets største slakteri. Aktiviteten ved Sandeid vil bli utredet og vurdert flyttet til et nytt slakteri. Investering ca. 600 millioner kroner.

Prosjektet planlegges gjennomført i løpet av fire år. Styret vedtok i juni 2020 en rammeplan, som innebærer at hvert prosjekt som er nevnt over skal utredes, drøftes med tillitsvalgte og styrebehandles før eventuell gjennomføring.

Samlede investeringer i den nye industristrukturen vil være på rundt 1,4 milliarder kroner. Prosjektet er ventet å ha en gjennomsnittlig tilbakebetalingstid på 3,6 år, noe som anses å være meget rask gevinstrealisering i industriprosjekter.

KOMPLEKS LOGISTIKK: Dagens struktur på skjæring gir høy kompleksitet, mange kjørte kilometer og høye kostnader (se kartet under). Den nye industristrukturen vi gi mer effektiv varestrøm mot Norturas foredlingsanlegg og kundenes sentrallagre. Det vil medføre lavere kostnader, redusert kompleksitet, færre kjørte kilometer, raskere ordrebehandling og økt fleksibilitet mot kundene våre. Forenkling av transporten vi være et hovedgrep for å nå målet om å redusere CO2-utslippene fra vår veitransport med 80 prosent innen 2030.

MARKEDSANDELER: Diagrammet viser markedsandeler i Norge for de ulike merkevare-eierne for egg- og kjøttkategorien. Kilde: Nielsen Norge.


SKJÆREVOLUM: Grafen under viser skjærevolumene for storfe for Nortura mot vår største konkurrent. Som grafen viser har Nortura småskalaulemper som medfører for høye kostnader per kilo kjøtt produsert. Konkurrentens skjærelinje er neste tre ganger større enn Norturas største skjærelinje. Nortura må derfor samle volumene til anlegg som kan konkurrere i markedet. Det innebærer samling av skjærevolumene til større anlegg, noe som også gjør det mulig å investere i automatisering og teknologiske produksjonsprosesser.