graphic-element-nortura

Dyrevelferd hos verpehøns

22.03.22 - kl. 12:05

Kyllingfarm no05093

Om lag 97 % av verpehønene i Norturas verdikjede holdes i frittgående systemer, mens 3 % er i miljøinnredning, det vil si innredede bur hvor hønene går i grupper på 7 til 42 høner.

Alle egg som går til varemerket Prior kommer fra frittgående eller økologiske høner.

Frittgående høner beveger seg fritt i hønsehuset og har tilgang til vaglepinne, verpekasse og mulighet for strøbading. Høner i økologisk drift har det på samme måte som frittgående, bortsett fra at de har litt større plass, har mulighet til å gå ut og at de spiser økologisk dyrket fôr. Høner i miljøinnredning har tilgang til vaglepinne, verpekasse og strøbad.

Høner i EU-land har betydelig større plass enn det som er vanlig i resten av verden. Frittgående høner i Norge har de samme arealkravene som EU, det vil si maksimalt 9 høner per kvadratmeter bruksareal. I økologisk drift er arealkravet 6 høner per kvadratmeter bruksareal. For miljøinnredning er EU-kravet 8 høner i de samme burene som vi i Norge kan ha 7 høner i.

Gode helseforhold og lite medisinbruk

Norske verpehøner har generelt god helse og har svært sjelden behov for medisinering. Det brukes ikke antibiotika for å forebygge sykdommer. Veksthormoner er helt forbudt i norsk landbruk. Nortura mener det er viktig å jobbe aktivt med å utvikle og forbedre dyrehelsa og dyrevelferden, fremfor å håndtere utfordringer gjennom medisinering.

I mange andre land er sykdom fra salmonella-infiserte egg et folkehelseproblem og medfører flere sykdomstilfeller. I Norge har helsemyndighetene ikke registrert et eneste syketilfelle av salmonella-sykdom fra norske egg. Dette er en enestående situasjon i verdenssammenheng.

Målrettet arbeid for god helse hos hønene, med forebygging, kontroller og forbedringer, bidrar til å sikre denne unike situasjonen.

Egne trivselstiltak bidrar til god dyrevelferd

Alle frittgående høner som leverer egg til Prior, skal ha tilgang til trivselstiltak fordi det bidrar til bedre velferd hos hønene. Trivselstiltak sysselsetter hønene og stimulerer til naturlig adferd. Prior standarden for trivselstiltak til verpehøns innebærer at hønene har tilgang til hakkestein, helt korn, kråsstein, grov kalkstein og leker.

Helt korn og hakkestein er tiltak som sikrer at hønene får utløp for sitt naturlige behov for å hakke. Hele 2/3 av tiden høna hakker i bakken, er høna kun ute etter å rote i strø og undersøke omgivelsene. Også hakkesteiner, som i tillegg inneholder mineraler, tilfredsstiller hønas hakkebehov.

Med jevne mellomrom settes det inn gjenstander, for eksempel tomme småesker, som hønene flytter rundt og bidrar til utforsking og lek.

Kråsstein og grov kalkstein gir også høy sysselsetting, i tillegg til å bidra til en sterk og velfungerende muskelmage – som igjen gir sunne høner. Kalksteinen bidrar også til å sikre god beinstyrke og sterke eggeskall.

Dyrevelferdsprogram

Dyrevelferdsprogrammet for verpehøns ble startet opp 1. januar 2020. Hovedformålet med dyrevelferdsprogrammet er å sørge for dokumentert, god dyrevelferd hos verpehøns.

Programmet omfatter krav om registrering av produksjonsdata og velferdsregistreringer på gården, som antall dyr innsatt, dødelighet, dødelighetsårsaker, luftkvalitet og andre hendelser knyttet til dyrehelse og dyrevelferd.

Programmet krever at alle bønder med verpehøns skal delta på kompetansekurs i avliving av verpehøns. Kun et fåtall av norske verpehøner sendes til slakt; de fleste blir avlivet på gården og derfor er et slik kurs viktig. Nortura har vært en pådriver for at dette kurset har blitt utviklet.

Det er også krav om minst ett veterinærbesøk per innsett der helse- og velferdsforhold i hønseflokken skal gås gjennom. Deltakere i programmet skal også gjennomføre årlig egenrevisjon og gjennomgå ekstern revisjon i regi av Kvalitetssystem i landbruket hvert 3. år.

Arbeid med dyrevelferd hos verpehønene

Nortura deltar i forsknings- og utviklingsprosjekter som omhandler velferd hos verpehøns.

Velferdshøna er et 4-årig forskningsprosjekt som startet opp i 2020. Hovedmålet med prosjektet er å undersøke helse og velferd, for eksempel uønska adferd og forekomst av kjølbeinsbrudd, hos norske verpehøns. Nortura deltar i prosjektet der Animalia har prosjektledelsen.

Nortura har et eget rådgiverteam med spesialkompetanse bestående av både veterinærer, etolog og sivilagronomer. Norturas rådgiverteam jobber løpende med å øke kunnskap hos eggprodusentene om dyrevelferd og dyrehelse gjennom Norturas fjørfeskole, fagmøter og gårdsbesøk.

Nortura har etablert rutiner for å fange opp flokker som har risiko for dårlig dyrevelferd. Rådgiverteamet bruker data og informasjon fra verdikjeden for å avdekke mulige dyrevelferdsutfordringer slik at dette kan følges opp ut mot bonden.

Utvikling og status for viktige dyrevelferdsparametere hos verpehøns

Nortura følger rapporteringsstandarden BBFAW (Business Benchmarking on Farm Animal Welfare) for å rapportere status og utvikling for viktige dyrevelferdsparametere. Sammen med informasjonen gitt ovenfor gir dette et bilde av Norturas arbeid med dyrevelferd hos verpehøns.

Dyrevelferdsstandard: Nortura stiller krav om deltakelse i KSL* og Dyrevelferdsprogram for verpehøns. Bønder som ikke deltar, får trekk i pris.

(*KSL er en forkortelse for Kvalitetssystem i landbruket. Det er en standard og verktøy for internkontroll som tar utgangspunkt i krav i offentlig regelverk. KSL er anerkjent av Mattilsynet som en nasjonal bransjestandard. Gjennom egenrevisjon skal bonden ettergå og dokumentere at driften er i tråd med regelverkskrav, inkludert dyrevelferdskrav. Utover egenrevisjon blir det gjennomført ekstern revisjon der en revisor gjør en fysisk gjennomgang av dokumentasjonen, inkludert besøk i husdyrrom hvert 3. år. Nortura sjekker besetningens KSL-status for hver leveranse.)

Oppstallingsforhold:

  • 97 % av verpehøns som leverer egg til Nortura holdes i frittgående systemer.
  • Alle Norturas verpehøns i frittgående systemer har tilgang til miljøberikning gjennom Priors standard for trivselstiltak for verpehøns.
  • 6 % av Norturas verpehøns har tilgang til uteareal.

Rutinemessige kirurgiske inngrep:

  • Det er forbudt å fjerne kroppsdeler på fjørfe i Norge.
    • Ingen av Norturas verpehøns blir nebbtrimmet
    • Ingen av Norturas verpehøns har gjennomgått tåklipping
    • Ingen av Norturas verpehøns blir vingeklippet

Bedøving før slakting: Det er påbudt å bedøve fjørfe før de avlives. 100 % av fjørfe i Norturas verdikjeder skal bedøves før avlivning.

Transporttider og transportdødelighet verpehøns:

Kun et fåtall verpehøneflokker går til slakt. De fleste avlives på gård. I 2021 var transporttid til slakteri for verpehøns 4 timer og 21 minutter. Transportdødelighet var 0,056 %.

Velferdsparametre*:


2020

2021

Mål

Dødelighet** hele innsettet frittgående konvensjonelt

4,5 %

3,9 %

Under 3 %

Dødelighet** hele innsettet miljøinnredning

1,9 %

2,0 %

Under 2 %

Dødelighet** hele innsettet økologisk

4,5 %

5,4 %

Under 3 %

Andel besetninger med deltakelse Norturas eggkontroll (grunnlaget for å hente ut velferdsregistreringer) ***

65 %

80 %

90 % i løpet av 2022, 100 % i løpet av 2023

*Tallene i tabellen ovenfor er fra perioden uke 1 – 48 i 2021. Dataangrepet mot Nortura har umuliggjort datafangst for de siste 4 ukene i 2021. **Dødelighet: Til 76 ukers alder som registrert i Norturas eggkontroll ***Deltakelse eggkontroll: antall innsett som har fullført registeringer til 71 ukers alder i prosent av de som kunne ha fullført til 71 ukers alder.

Endringer i %- dødelighet fra 2020 til 2021 vil være påvirket av at flere besetninger har registrert data i 2021, jf økning i deltakelse Norturas eggkontroll. Deltakelsen i eggkontrollen må stabiliseres mer for å kunne gjøre gode sammenlikninger år mot år, og det er derfor krevende å vurdere endringene fra 2020 til 2021. Uavhengig av dette vil Nortura jobbe videre med å redusere dødelighet i alle produksjonsformer i tråd med målene som er satt.

Kjølbeinsfrakturer: Nortura er deltaker i det pågående forskningsprosjektet «Velferdshøna». I prosjektet vil forekomst av kjølbeinsbrudd hos norske verpehøns undersøkes, i tillegg til andre forhold av betydning for verpehønas helse og velferd. Datainnsamling og analyser pågår og foreløpig er det ikke tilgjengelig tallmateriale fra arbeidet.

Fjørdrakt: Registeringer av fjørdrakten til hønene skal gjøres som en del av helseovervåkingsbesøket i dyrevelferdsprogrammet. I forskningsprosjektet «Velferdshøna» jobbes det med å utvikle dyrevelferdsindikatorer hvor fjørdrakt er en av indikatorene som vurderes, slik at dette eventuelt kan bli en standardisert indikatorer som kan være egnet for rapportering.

Registreringsmetodikk velferdsparametere: Gjennom prosjektet «Velferdshøna» skal det utvikles en metode til bruk i verpehønsflokker hvor man kan registrere ulike velferdsutfordringer uten å måtte håndtere dyrene, en såkalt transect metode. Når metodikken er utviklet vil dette bli en del av Norturas oppfølging i verpehønsflokker.