Dyrevelferd hos svin

Hovedparten av norske griser lever innendørs hele livet. En av årsakene er at de er avhengig av et godt og stabilt klima, blant annet med hensyn til trekk og temperatur. Dette gir også bonden god kontroll over fôring og gjør at man lettere kan oppdage eventuell smitte og sykdom. Det er mulig å holde gris i utedrift i Norge, men en gris som holdes i innhegninger ute kan være mer sårbar for sykdom og kulde og er like avhengig av bonden som gris som holdes inne.

Rotemateriale sysselsetter grisen

Griser er utforskende dyr og har trang til å grave og søke med trynet sitt. Bonden er derfor pliktig til å tilby grisen aktivitets- og rotemateriale slik at grisen får utløp for adferdsbehovet sitt. Dette gjelder for all norske gris i Norturas produkter. Høy, halm eller silo er eksempler på optimalt aktivitets- og rotemateriale. Det er viktig for Nortura at griser får mulighet til å dekke behovet for å utforske og undersøke. I forskningsprosjektet Griseløftet undersøker vi i Nortura sammen med forskere på NMBU, ulike typer materiale og kombinasjoner av dette for å få ytterligere kunnskap om hva som gir best respons hos grisen.

Purker som skal føde har også en sterk naturlig trang til å bygge rede før fødsel. Bonden er derfor pliktig til å forsyne purke med materiale som høy eller halm slik at hun kan bygge rede. Også dette kravet gjelder for all norske gris i Norturas produkter.

Krøll på halen

I Norge setter regelverket et klart forbud mot å kupere halen på gris. Dette er en praksis som forekommer i en del land for å hindre at grisene biter på halen til hverandre. Årsaken til halebiting er svært ofte sammensatt, men henger sammen med at grisen er frustrert. Norturas holdning er at det er det årsaken til grisens frustrasjon som må håndteres istedenfor å fjerne halen til grisen. Dette betyr at ingen griser skal utsettes for rutinemessig halekupering. Viktig tiltak som forebygger halebiting er riktig bruk av rote- og strømateriale, god helse, samt et velfungerende miljø i grisebingen.

Hanngris kastreres for å unngå rånesmak

Det er vanlig at hanngris blir kastrert for å unngå såkalt rånesmak på kjøttet. Rånesmak er komponenter som hos kjønnsmodne hanngris kan gi en ubehagelig smaks- og luktopplevelse for forbrukeren. I Norge er det påbudt at kirurgisk kastrering av råner skal utføres av veterinær og grisen skal få bedøvelse og langtidsvirkende smertelindring. Det er ønskelig å finne alternativer til kastrering av grisen. Nortura startet i 2020 derfor opp forskningsprosjektet «Boars 4 all» med mål å gjøre det mulig med hanngrisproduksjon uten utfordringene med rånesmak. Dersom dette lykkes, vil man kunne gå bort fra kastrering av hanngris.

Lite sykdom

Grisens helsetilstand vurderes regelmessig av veterinærer, og registreringene viser at norske griser er lite plaget med sykdom sammenlignet med andre land. En viktig grunn til dette er systematisk arbeid med å utrydde og bekjempe smittsomme sykdommer.

En god helsetilstand hos grisen gir også lavere bruk av medisiner slik som antibiotika. De norske reglene for bruk av antibiotika setter klare krav om at bruk av antibiotika i forebyggende øyemed, såkalt profylaktisk antibiotikabruk, er forbudt. Det er kun veterinærer som kan skrive ut antibiotika til husdyr. Bruk av hormonelle vekstfremmende legemidler til matproduserende dyr er også forbudt brukt i Norge. For Nortura er disse reglene viktige fordi de støtter opp om å prioritere forebyggende arbeid med dyrehelse og dyrevelferd fremfor å bruke legemidler som førstevalg.

Grisen skal være med i et dyrevelferdsprogram

Gjennom dyrevelferdsprogram og Kvalitetssystem i landbruket (KSL) stiller Nortura krav til at bonden følger opp og dokumenterer dyrevelferden. Dyrevelferdsprogrammet for gris er et samarbeid i hele kjøttbransjen og ble innført i 2019. Alle svineprodusenter i Norge som har mer enn en purke eller leverer flere enn ti slaktegriser, er pålagt å delta. Norturas svineprodusenter som ikke deltar får trekk i pris og kan utestenges fra merkevarestrømmer. Gjennom programmet er det regelmessige veterinærbesøk, fra 1-3 besøk årlig, avhengig av produksjonstype og antall griser.

Programmet tar utgangspunkt i de offentlige regelverkskravene. Kritiske kontrollpunkter som er avgjørende for grisens velferd og som alltid skal gjennomgås og dokumenteres ved veterinærbesøk i dyrevelferdsprogrammet er:

• Oppfølging av sjuke og skadde dyr, inkludert rutiner for bruk av sykebinge og korrekt avliving
• Bruk av strø- og rotemateriale
• Forekomst av halebiting på dyra i besetningen og registrert på slakteriet (USR)
• Oppstalling og dyretetthet
• Fôr- og vanntilgang

Arbeid for å utvikle grisevelferden

Nortura har flere forsknings- og utviklingsprosjekter som omhandler velferd hos gris. Nedenfor gis det en kort beskrivelse av noen utvalgte prosjekter:

• Griseløftet. Et forskningsprosjekt med mål om å skaffe kunnskap og utvikle verktøy som fremmer velferden til slaktegrisen.

• Digipig. Et prosjekt som utvikle analyseverktøy for digital velferdsregistering og velferdsovervåking av gris. Prosjektet ble avsluttet i 2021, og det er søkt forskningsmidler for å kunne videreføre arbeidet.

• Boars4all. Undersøker muligheter for å kunne lykkes med hanngrisproduksjon uten utfordringene med rånesmak, dette kan bidra til at man kan gå bort fra kastrering av hanngris.

Utvikling og status for viktige dyrevelferdsparametere hos gris

Nortura følger rapporteringsstandarden BBFAW (Business Benchmarking on Farm Animal Welfare) for å rapportere status og utvikling for viktige dyrevelferdsparametere. Sammen med informasjonen gitt ovenfor gir dette et bilde av Norturas arbeid med dyrevelferd hos gris.

Dyrevelferdsstandard: Nortura stiller krav om deltakelse i KSL* og Dyrevelferdsprogrammet for svin. Bønder som ikke deltar, får trekk i pris på slakteoppgjøret og kan ikke levere til Nyt Norge eller Gilde produkter.

(*KSL er en forkortelse for Kvalitetssystem i landbruket. Det er en standard og verktøy for internkontroll som tar utgangspunkt i krav i offentlig regelverk. KSL er anerkjent av Mattilsynet som en nasjonal bransjestandard. Gjennom egenrevisjon skal bonden ettergå og dokumentere at driften er i tråd med regelverkskrav, inkludert dyrevelferdskrav. Utover egenrevisjon blir det gjennomført ekstern revisjon der en revisor gjør en fysisk gjennomgang av dokumentasjonen, inkludert besøk i husdyrrom hvert 3. år. Nortura sjekker besetningens KSL-status for hver leveranse.)

I 2021 brukte Nortura økonomisk trekk overfor 539 leveranser av slaktegris (totalt 27 555 gris) som enten hadde avvik i Dyrevelferdsprogrammet eller som ikke deltok i programmet. Nortura gir også økonomisk trekk til de som leverer under 10 gris og som ikke deltar i Dyrevelferdsprogrammet, selv om de ikke har forskriftsfestet plikt til å delta i programmet.

Oppstallingsforhold:

• Fiksering av purker: Nortura stiller krav om at norske bønder som leverer til selskapet skal følge det norske regelverket. Dette gjelder all norsk gris som leveres til Nortura. For Nortura er det viktig at regelverket setter et klart forbud mot systematisk fiksering. Mulighet til fri bevegelse er viktig for velferden til grisen. Regelverket tillater unntaksvis fiksering av særlige urolige purker i inntil 7 dager etter fødsel, samt for særlig urolige individer ved brunst og i korte perioder ved fôring, veterinærbehandling og inseminering.

Tall fra Dyrevelferdsprogrammet for 2021 viste følgende om fiksering i fødebinge for besetninger som leverer til Nortura:

• 70,2 % av observasjonene viste at det ikke ble brukt fiksering i det hele tatt.

• 26,4 % av observasjonene viste at det unntaksvis ble fiksert spesielt urolige purker fra fødsel og opp til maks 7 dager

• 1,6 % av observasjonene viste at inntil 30 % av purkene ble fiksert i inntil 7 dager etter fødsel

• 1,8 % av observasjonene viste at over 30 % av purkene ble fiksert i inntil 7 dager etter fødsel

For fiksering utenom fødselsperioden, viste tall fra Dyrevelferdsprogrammet for 2021 følgende for besetninger som er leverer til Nortura:

• 77,8 % av observasjonene viste at purkene ikke ble fiksert i det hele tatt

• 22 % av observasjonene viste at purkene ble fiksert i inntil noen timer i forbindelse med fôring, inseminering og medisinsk behandling

• 0,23 % av observasjonene viste at purkene ble fiksert fra inseminering til drektighetsundersøkelse

Fiksering av 30 % eller mer av purkene i inntil 7 dager etter fødsel ansees som brudd med regelverket, her gis det avvik som følges opp gjennom avvikssystemet i Dyrevelferdsprogrammet. Det samme gjelder for fiksering av purker fra inseminering til drektighetsundersøkelse.

• Rote- og aktivitetsmateriale: Nortura stiller krav om at norske bønder som leverer til selskapet skal følge det norske regelverket. Dette gjelder all norsk gris som leveres til Nortura. Regelverket krever at gris skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelig mengde rotemateriale. Dette er viktig for at grisen skal få mulighet til å utøve sitt medfødte behov for utforsking. Tall fra Dyrevelferdsprogrammet for 2021 viser følgende om bruk av rotemateriale for besetninger som er leverer til Nortura:

• 43,7 % av observasjonene viste meget bra bruk

• 53,7 % av observasjonene viste tilfredsstillende bruk

• 2,6 % av observasjonene viste at bruken av rotemateriale var dårlig og må følges opp

Besetninger med for dårlig bruk av rotemateriale gis avvik og følges opp gjennom avvikssystemet i Dyrevelferdsprogrammet.

Kirurgiske inngrep:

• Halekupering. Det er forbudt å rutinemessig kupere hale på gris. Dette gjelder for 100 % av norsk gris som leveres til Nortura.

• Tannklipping. Det er forbudt å rutinemessig klippe tenner på gris. Dette gjelder for 100 % av norsk gris som leveres til Nortura.

• Kastrering. I Norge kastreres flestepartene av rånene med unntak av avlsråner. Ved kirurgisk kastrering av gris skal inngrepet utføres av veterinær og det skal brukes bedøvelse og langtidsvirkende smertestillende. Immunkastrering er et alternativ til kirurgisk kastrering. Andelen immunvaksinerte råner utgjorde 2,2 % av slaktegrisen levert til Nortura i 2021.

Bedøving før slakting: Det er påbudt å bedøve gris før de avlives. 100 % av grisen i Norturas verdikjeder skal bedøves før avlivning. Nortura registrerer tilfeller der det brukes back-up bedøving (tilfeller der bedøving gjøres på nytt før avlivning fordi den første bedøvingen var mangelfull), men har ikke samletall for omfanget av dette p.t.

Transporttider og transportdødelighet: I Norge var maksimal reisetid for dyr til slakt 8 timer, med unntak for Nordland, Troms og Finnmark der det tillates inntil 11 timer transport i situasjoner der det ikke lar seg gjøre å transportere dyr inn til slakteriet på under 8 timer. I tabellen under vises utviklingen av reisetider og transportdødelighet for gris.

Velferdsparametre:

Fra 2020 til 2021 viste alle de registrerte velferdsparameterne en fremgang. Parameterne som registreres er indikatorer på velferds- og/eller helsenivået til grisen. For å oppnå måltallet for de ulike parameterne vil Nortura fortsatt jobbe etter samme metodikk som har gitt resultater så langt. Dette innebærer systematisk gjennomgang av registreringer fra slaktelinje eller ved omsetting av smågris, med påfølgende rådgivning og oppfølging av besetninger som overskrider fastsatte grenser. Tallene som rapporteres gjelder besetninger som leverer gris til Nortura. De nasjonale tallene for hele bransjen rapporteres fra Animalia.

Adferd: Forskningsprosjektet Griseløftet, som er et samarbeid mellom Nortura, NMBU, Fjøssystemer, Felleskjøpet Fôrutvikling og Norsvin, utvikler kunnskap om slaktgrisadferd. En del av prosjektet ser på hvile- og aktivitetsbudsjett hos slaktegris som får ulike typer rotemateriale. Dette vil gi økt kunnskap om hvilke typer rotemateriale og tildelingsmåter som gir positiv adferd og ønsket aktivitet hos grisen. Griseløft-prosjektet har også utviklet en velferdsprotokoll der blant annet grisens fortrolighetsnivå og trygghet overfor folk blir registrert. Nortura har som mål at deler av velferdsprotokollen på sikt kan bli en del av det bransjefelles dyrevelferdsprogrammet for gris.