graphic-element-nortura

Dyrevelferd hos storfe

22.03.22 - kl. 12:13

Ku pa beite no027166 Foto Håvard Simonsen

Norsk storfekjøtt produseres på to måter: Gjennom melkeproduksjon og såkalt ammekuproduksjon.

Melkekuproduksjon

70 prosent av storfekjøttet i Norge er melkekyr. Her er det rasen Norsk Rødt Fe som dominerer, fordi den egner seg svært bra til melkeproduksjon og gir også godt kjøtt. En melkeku får vanligvis kalv en gang i året. De fleste kukalver blir melkekyr når de blir store, mens resten fôres frem til slakt, det samme gjøres med oksekalvene. En gjennomsnittlig melkeku slaktes i fire-årsalderen.

Ammekuproduksjon

30 prosent av storfekjøttet vårt kommer fra ammekyr. Dette er kyr som ikke benyttes i melkeproduksjon. De vanligste rasene er Charolais, Simmental, Aberdeen Angus, Hereford og Limousin. De går ofte under fellesbetegnelsen kjøttfe. En kjøttfeku får i gjennomsnitt tre til fire kalver. Kalvingen skjer i hovedsak fra januar til mars, og kua går sammen med kalven i rundt åtte måneder.

Mosjonerer og har helsekort

Mens de aller fleste storfe i ammekuproduksjon holdes i løsdriftssystemer, det vil si at de kan gå fritt rundt, skjer melkeproduksjon både i løsdriftsfjøs og i båsfjøs. Fra 2034 har myndighetene vedtatt at alle storfe skal holdes i løsdriftssystemer.

I minimum 8 uker i året mosjonerer norske kyr og kalver ute i friluft. Alle kyr har også sitt eget helsekort. Der dokumenteres all viktig informasjon om helse og medisinbruk.

Norge er blant landene som ligger lavest i verden når det gjelder antibiotikabruk. Norsk storfe får ikke antibiotika for å forebygge sykdommer; bruk av hormonelle vekstfremmende legemidler til matproduserende dyr er også forbudt brukt i Norge. Nortura mener at dette er viktig for å støtte opp under at utfordringer knyttet til dyrehelse og dyrevelferd løses gjennom forbyggende arbeide, fremfor bruk av behandling med legemidler.

Dyrevelferdsprogram for storfe fra 2022

Dyrevelferdsprogrammet for storfe startet opp i 2022. Fra 1. januar 2022 til 1. mai 2023 skal alle storfebesetninger med mer enn 10 dyr innrulleres i et bransjebasert dyrevelferdsprogram. Hele storfenæringa står bak programmet, og Nortura mener at dette er et viktig verktøy for at bonden kan jobbe med å utvikle dyrevelferden i egen besetning.

Dyrevelferdsprogrammet tar utgangspunkt i regelverket og skal dokumentere status og regelverksetterlevelse, samt ivareta og forbedre dyrevelferd og dyrehelse i norske storfebesetninger. Det er fire hovedområder i programmet:

  • Adferd og oppstalling
  • Fôring og helse
  • Rutiner
  • Smittevern

I programmet er det krav om det skal inngås avtale med veterinær om besøk i besetningen. Under besøket skal veterinæren gå gjennom hele storfebesetningen sammen med bonden, og spørsmål om utvalgte velferdsindikatorer skal besvares og dokumenteres i et samarbeid mellom veterinær og bonde. Eksempler på slike dyrebaserte indikatorer er renhet, hold og halthet. Veterinær og bonde vil i samarbeid finne forbedringsområder. Det skal gjennomføres veterinærbesøk med gjennomgang besetningen hver 16. måned.

Utvikling og status for viktige dyrevelferdsparametere hos storfe

Nortura følger rapporteringsstandarden BBFAW (Business Benchmarking on Farm Animal Welfare) for å rapportere status og utvikling for viktige dyrevelferdsparametere. Sammen med informasjonen gitt ovenfor gir dette et bilde av Norturas arbeid med dyrevelferd hos storfe.

Dyrevelferdsstandard: Nortura stiller krav om deltakelse i KSL* og Dyrevelferdsprogrammet for storfe (DVP). Bønder som ikke deltar, får trekk i pris på slakteoppgjøret og kan ikke levere til Nyt Norge eller Gilde merkevarer. Innrullingen av dyrevelferdsprogrammet storfe vil pågå gjennom hele 2022 og første del av 2023. Nortura har fastsatt et mål om at ingen av våre leverandører skal få økonomisk trekk som følge av manglede oppfølging i dyrevelferdsprogrammet. Vi kan tidligst rapportere resultater fra dette i 2023.

(*KSL er en forkortelse for Kvalitetssystem i landbruket. Det er en standard og verktøy for internkontroll som tar utgangspunkt i krav i offentlig regelverk. KSL er anerkjent av Mattilsynet som en nasjonal bransjestandard. Gjennom egenrevisjon skal bonden ettergå og dokumentere at driften er i tråd med regelverkskrav, inkludert dyrevelferdskrav. Utover egenrevisjon kan en bli trukket ut for ekstern revisjon der en revisor gjør en fysisk gjennomgang av dokumentasjonen, inkludert besøk i husdyrrom. Nortura sjekker besetningens KSL-status for hver leveranse.)

Kirurgiske inngrep:

  • Det er forbudt å kupere storfehaler i Norge. Ingen av storfe levert til Nortura gjennomgår systematisk halekupering.
  • Avhorning og nødvendig kastrering skal utføres av veterinær og det skal brukes bedøvelse og langtidsvirkende smertebehandling.

Bedøving før slakting: Det er påbudt å bedøve storfe før de avlives. 100 % av storfe i Norturas verdikjeder skal bedøves før avlivning. Nortura registrerer tilfeller der det brukes back-up bedøving (tilfeller der bedøving gjøres på nytt før avlivning fordi den første bedøvingen var mangelfull), men har ikke samletall for omfanget av dette p.t.

Transporttider og transportdødelighet: I Norge var maksimal reisetid for dyr til slakt 8 timer, med unntak for Nordland, Troms og Finnmark der det tillates inntil 11 timer transport i situasjoner der det ikke lar seg gjøre å transportere dyr inn til slakteriet på under 8 timer. I tabellen under vises utviklingen av reisetider og transportdødelighet for storfe.

2017

2018

2019

2020

2021

Gjennomsnittlig reisetid

3 timer 30 min

3 timer 30 min

3 timer 36 min

3 timer 36 min

3 timer 42 min

Transporter > 8 timer i % av antall transportert

0,35 %

0,49 %

0,41 %

0,49 %

0,78 %

Transportdødelighet, % døde*

0,002 %

0,003 %

0,001 %

0,003 %

0,001 %

* Tall fra 2017 til 2019 inneholder dødelighet under transport og oppstalling på slaktefjøs. Fra 2020 inneholder tallgrunnlaget kun dødelighet under transport

Velferdsparametre:

2020

2021

Mål

Andelen ung okse med slaktevekt under 250 kg

9,8 %

8,7 %

< 7 %

Storfe: Andel skitne slaktedyr

4,7 %

4,2 %

< 4 %



Både andel ung okse med slaktevekt < 250 kg og andel skitne slaktedyr, gikk ned fra 2020 til 2021. Begge indikatorene inngår i datagrunnlaget som er en del av Norturas rutine for oppfølging av dyrevelferd, da de kan være en indikasjon på mangelfull dyrevelferd i besetningen. Nortura vil fortsette å jobbe etter denne rutinen også fremover med mål om at nedgangen fortsetter.

Dyrevelferdsindikator fra dyrevelferdsprogrammet for storfe. Dette er en indikator som er under utvikling. Indikatoren vil ha info om bl.a. kalvedødelighet, behandlinger og observasjoner fra slaktelinja. Nortura vil rapportere relevante data fra denne indikatoren når denne er klar. Dette vil være tidligst i 2023.