Dyrevelferd hos kylling og kalkun
22.03.22 - kl. 11:02
22.03.22 - kl. 11:02
Både kylling og kalkun lever innendørs i oppvarmede og isolerte hus. Der går de fritt rundt på strø og har tilgang til mat og vann. Belysningen tilpasses dyrenes behov, slik at de får passe mengder med lys og mørke. I Norturas spesialkonsept Liveche, hvor det brukes saktevoksende rase, har kyllingen tilgang til et spesialkonstruert uteareal, eller veranda, der de kan gå inn og ut etter eget ønske.
Plasskravene for kylling i Norge er av de strengeste i Europa. Det kan maksimalt være 36 kilo levende kylling per kvadratmeter i standard kyllingproduksjon. Grensen i de fleste andre land i EU er 39 eller 42 kilo.
Nortura har også produksjon med lavere tetthetskrav, slik som for eksempel Prior kyllinggården konseptet der maksimal tetthet er 15 % lavere enn regelverkskravet.
For kalkun er kravet maksimalt 38 kg per kvadratmeter når dyra under 7 kg, og 44 kilo per kvadratmeter når dyra er over 7 kg.
Norsk kylling og kalkun får ikke antibiotika for å forebygge sykdom. De norske reglene for bruk av antibiotika setter klare krav om at bruk av antibiotika i forebyggende øyemed, såkalt profylaktisk antibiotikabruk, er forbudt. Bruk av hormonelle vekstfremmende legemidler til matproduserende dyr er også forbudt brukt i Norge. Det er viktig for Nortura at man jobber med forebyggende tiltak for å bedre dyrehelsa og dyrevelferden fremfor å møte dyrehelsemessige eller dyrevelferdsmessige utfordringer med medisinbruk.
Fordi helsetilstanden og dyrevelferden blir godt ivaretatt, er Norge i en unik posisjon i verdenssammenheng når det gjelder lite bruk av medisiner. Nortura faset i 2016 ut bruken av narasin som parasittmiddel i kyllingfôret på grunn av mye diskusjon og usikkerhet om den antibakterielle effekten av dette tilsetningsstoffet. Nortura jobber nå med å fullføre tilsvarende utfasing for parasittmiddelet monensin til kalkun i løpet av første halvår 2022.
Noe av grunnen til den gode dyrehelsa hos fjørfe, er at vi følger “alt inn, alt ut”-prinsippet. Det innebærer at et kylling- eller kalkunhus kun har én besetning i perioden fra dyra settes inn til de slaktes. Etter at dyra er levert til slakting, blir husdyrrommet og tilstøtende rom grundig rengjort og desinfisert. Etter dette har huset en "tørketid" før neste besetning settes inn.
På denne måten sikres det at det ikke overføres smitte fra én flokk til den neste.
En annen viktig forutsetning for god helse, er kvaliteten på husene. Kravene som gjelder for norsk fjørfehold, sikrer at kylling og kalkun bor i hus med riktig temperatur, god fyringskapasitet, passe luftfuktighet og god ventilasjon.
Nortura og Prior har innført trivselstiltak for alle kyllinger og kalkun. Dette har vi gjort for at dyrene skal få mer variasjon og økt trivsel. Forskning på kylling viser at trivselstiltak bidrar til en mer naturlig adferd – og ikke minst er positivt for dyrevelferden. Tiltakene bidrar til mer lek, aktivitet, hvile og naturlig adferd. Den økte aktiviteten er også positiv for fuglenes helse
I kyllinghusene har vi innført elementer som flisballer, torvstrø og små aktivitetshus kyllingen kan klatre på og gå under. I kalkunhusene brukes høy i form av høyballer på gulvet og hengende i høynett. Kalkunene får også hakkestein som stimulerer dyrets behov for utforskning og hakking.
Dyrevelferdsprogrammet for kylling startet i 2013, og ble en ny standard med regler for dyrehold og hvordan man jobber med dyrevelferd hos husdyr. I 2017 ble dyrevelferdsprogrammet for kalkun startet opp. Det er obligatorisk for alle som leverer slaktekylling eller kalkun til Nortura å være med i dyrevelferdsprogrammene.
I programmet stilles det krav om at bonden skal ha besøk fra veterinær to ganger i året for å sørge for forebygging av sykdom og for utvikling av dyrevelferden. Gjennom besøkene jobber veterinær og bonde med sykdomsforebygging og for at alle fuglene skal ha det bra. Kombinasjonen av bondens og veterinærens kompetanse og erfaring danner grunnlaget for god dyrevelferd og god dyrehelse. Programmet tar utgangspunkt i de offentlige regelverkskravene, og skal bidra til at regler for dyrehold følges og til at dyrevelferden utvikles og forbedres.
Programmet inkluderer krav om daglig registrering av produksjonsdata og velferdsregistreringer på gården, som antall dyr innsatt, daglig dødelighet, årsaker til dødelighet, luftkvalitet og andre hendelser knyttet til dyrehelse og dyrevelferd. I tillegg kommer registreringer knyttet til plukking og transport samt slakteriregistreringer som vingebrudd og kassasjonsårsaker.
Alle flokker blir bedømt for tråputer. Tråputeskader over definerte nivåer gjør at bonden må ha lavere tetthet i påfølgende innsett.
Nortura leverer i dag to type raser til markedet, og i vår produksjon finnes det både sakte- og hurtigvoksende kyllingraser. Dyrevelferden i norsk kyllingproduksjon holder et høyt internasjonalt nivå uavhengig av rase, fordi norske bønder arbeider i henhold til et strengt regelverk for dyrevelferd og fordi Nortura og resten av bransjen jobber aktivt med å utvikle dyrevelferden. Både saktevoksende og standard kyllingraser møter myndighetenes krav til god dyrevelferd.
Norturas to kyllingraser er:
Dyrenes velferd, helse og produksjon bygger på en kombinasjon av både genetikk, godt dyrehold og miljø, god fôrsammensetning og nøye helseovervåking. Fravær av sykdom og kyllingbondens oppfølging er det som betyr mest. Fordi en høy veksthastighet kan gi utfordringer for dyra, er dagens avlsmål for standard, hurtigvoksende kyllingrase bredt sammensatt for å sikre at veksthastighet blir balansert opp mot helse- og velferdsegenskaper. Registreringer i fjørfebesetningene og på slakteriene viser små forskjeller i dyrevelferdsparametere som tråputescore, dødelighet og sykdomsforekomst mellom ulike kyllingtyper. Registreringene viser også at helse- og velferdsnivået har bedret seg over tid.
For å gi forbrukeren enda flere valgmuligheter i dagligvaremarkedet vil Nortura sammen med NorgesGruppen introdusere saktevoksende kyllingrase i dagligvarehandelen gjennom Prior Kyllinggården konseptet. Dette arbeidet ble startet opp i 2021. Innføringen vil skje gradvis og det er ventet at de første kyllingene kommer i butikk i 2023.
Nortura deltar i flere forsknings- og utviklingsprosjekter som omhandler velferd hos slaktekylling og kalkun. Nedenfor gis det en kort beskrivelse av noen utvalgte prosjekter:
Nortura følger rapporteringsstandarden BBFAW (Business Benchmarking on Farm Animal Welfare) for å rapportere status og utvikling for viktige dyrevelferdsparametere. Sammen med informasjonen gitt ovenfor gir dette et bilde av Norturas arbeid med dyrevelferd hos kylling og kalkun.
Dyrevelferdsstandard: Nortura stiller krav om deltakelse i KSL* og Dyrevelferdsprogram (DVP) for henholdsvis slaktekylling eller kalkun. Bønder som ikke deltar, får ikke levere til Nortura.
(*KSL er en forkortelse for Kvalitetssystem i landbruket. Det er en standard og verktøy for internkontroll som tar utgangspunkt i krav i offentlig regelverk. KSL er anerkjent av Mattilsynet som en nasjonal bransjestandard. Gjennom egenrevisjon skal bonden ettergå og dokumentere at driften er i tråd med regelverkskrav, inkludert dyrevelferdskrav. Utover egenrevisjon blir det gjennomført ekstern revisjon der en revisor gjør en fysisk gjennomgang av dokumentasjonen, inkludert besøk i husdyrrom hvert 3. år.)
I 2021 var det ingen av Norturas slaktekylling og kalkunprodusenter som fikk stans i innsett på grunn av manglende oppfølging av KSL og DVP.
Oppstallingsforhold:
Rutinemessige kirurgiske inngrep:
Nortura faset ut praksisen med å tåklippe foreldredyrshaner av slaktekyllingtype fra 2021, og sluttfører arbeidet med dette i 2022
Bedøving før slakting: Det er påbudt å bedøve fjørfe før de avlives. 100 % av fjørfe i Norturas verdikjeder skal bedøves før avlivning.
Transporttider og transportdødelighet:
Slaktekylling |
2017 |
2018 |
2019 |
2020 |
2021 |
Gjennomsnittlig reisetid |
1 t 52 min |
1 t 44 min |
1 t 49 min |
2 t 2 min |
2 t 6 min |
% døde |
0,071 % |
0,079 % |
0,067 % |
0,068 % |
0,075 % |
Kalkun |
2017 |
2018 |
2019 |
2020 |
2021 |
Gjennomsnittlig reisetid |
1 t 54 min |
2 t 5 min |
1t 40 min |
1 t 38 min |
1 t 51 min |
% døde |
0,076 % |
0,046 % |
0,041% |
0,026 % |
0,053 % |
Skader under transport: Andel vinger hos slaktekylling som var kommet i klem i transportkassen var 0,00071 % i 2021. Hos kalkun ble det registrert 13 avvikshendelser der et dyr hadde fått en kroppsdel i klem under transport.
Velferdsparametre:
Slaktekylling |
2020 |
2021 |
Mål |
Dødelighet, totalt, % av innsatte, registrert på gård* |
2,48% |
2,55% |
Under 3 % |
Dødelighet, første uke, % av innsatte* |
0,78% |
0,81% |
Under 0,8 %. Viktig indikator på helsestatus fra rugeri og oppstartrutiner på gård |
Tråpute score (% andel med beste score (A)) |
98 % |
96,1 % |
Høyest mulig andel med beste score |
Kasserte på slaktelinje pga sykdom og kvalitetsavvik |
1,32 % |
1,37 % |
Under 1,2 %. Viktig indikator for dyrehelse på populasjonsnivå. |
Kassert pga ascites |
0,56 % |
0,46 % |
Under 0,5 % |
Hasesår** |
- |
0 % |
0 % |
Brystblemmer** |
- |
0 % |
0% |
*Tallene er fra perioden uke 1 – 48 i 2021. Dataangrepet mot Nortura har umuliggjort datafangst for de siste 4 ukene i 2021**Registrert på 182 utvalgte innsett
Hovedbildet på dødelighet hos slaktekylling ligger stabilt lavt, men med en svak økning fra 2020 til 2021. Total dødelighet er under fastsatt mål, mens første ukes dødelighet ligger marginalt over målet. Kassasjonstallet på slaktelinje ligger over fastsatt mål, mens kasserte pga ascites ligger under målet. Nortura vil fortsette å jobbe systematisk med å følge opp besetninger med verdier over oppfølgingsgrensene. Andel med beste score (A) på tråputer viste en nedgang i 2021, utfordringer med fôrkvalitet og en kald vinter er med på å forklare deler av nedgangen.
Kalkun |
2020 |
2021 |
Mål |
Dødelighet, totalt, % av innsatte, registrert på gård |
4,55 % |
5,21 % |
4,5 % |
Dødelighet, første uke, % av innsatte |
1,09 % |
1,39 % |
1 % |
Tråputescore (% andel med beste score) |
69,6 % |
79,5 % |
Høyest mulig andel med beste score |
Kasserte, høner, % |
2,01 % |
1,41 % |
1,3 % |
Kasserte, haner, % |
3,75 % |
3,90 % |
3,5 % |
Tallene for dødelighet hos kalkun er lave sett i internasjonale sammenheng. Det har vært en svak økning i dødelighetstallene fra 2020 til 2021. Det er en positiv utvikling i tråputescore. Nortura har de siste årene hatt en aktiv rådgivning omkring oppfølging av faktorer av betydning for tråputescore hos kalkun.