Gå til innhold

Naturmangfold og økosystemer

Et rikt mangfold av planter og dyr, og velfungerende økosystemer over og under vann, er en forutsetning for grunnleggende behov som ren luft, rent vann, og næringsrik jord til å dyrke mat. De siste tiårene har endringer i arealbruk, klimaforandringer, forurensing, overforbruk av naturressurser og jordforringelse har hatt en dramatisk negativ effekt på naturmangfold og økosystemer over hele verden.

Selv om Norge er blant landene med mest intakt natur, og kun tre prosent av vårt landareal er oppdyrket, så viser Norges naturindeks at tilstanden for norske økosystemer er betydelig svekket som følge av menneskelig aktivitet, men med stor variasjon fra region til region. I mange regioner er hovedutfordringen knyttet til opphør av tradisjonell skjødsel og storskala nedlegging av gårdsdrift som fører til at kulturlandskapet gror igjen. Dette utgjør en trussel for blant annet for pollinerende innsekter som er kritiske for matproduksjon. I andre deler av landet er utfordringen intensiveringen av jordbruksmetoder, avrenning fra husdyrgjødsel og bruk av plantevernmidler og kunstgjødsel.

I Norge har vi i dag 4947 rødlistede arter, 24% av disse er avhengige av beitedyr for overlevelse.

Beite

Rundt 45 prosent av landarealet i Norge egner seg beite, og landbruket har over tusenvis av år skapt naturtyper som er levested for et mangfold av plante- og dyrearter. I dag er opphør av tradisjonell ekstensiv jordbruksdrift, som for eksempel seterdrift, beite og slått, den viktigste trusselen mot disse naturtypene.

De kulturbetingede naturtypene i åpent lavland (nedenfor skoggrensen) og fjellområder er mest utsatt for nedleggelsene opphøret av ekstensiv skjødsel i jordbruket, og gjengroingen av kulturlandskapet. Dette er naturtyper som er viktige for en rekke arter, og ekstensiv skjødsel er helt nødvendig for å opprettholde det biologiske mangfoldet og de økologiske funksjonene som kjennetegner disse områdene. Rødlista, som er en oversikt over truet natur, viser at 24 prosent av de rødlistede plante- og dyreartene avhengige av beitedyr. Beiteressurser i disse områdene representerer også viktige jordressurser som enkelt kan bidra i framtidig matproduksjon.

Jordhelse

Av Norges totale landareal er det bare rundt tre prosent som består av dyrkbar jord. Det er derfor svært viktig at den jorden som dyrkes, fungerer optimalt. God jordhelse er ikke bare grunnlaget for gode avlinger, jord som fungerer leverer også viktige økosystemtjenester som rensing av vann og lagring av karbon og gjør jordbruket mer robust i møte med ekstremvær som tørke og flom. Jordhelse er dermed et premiss for bærekraftig landbruk.

Enhver form for bearbeiding av jorden gir risiko for tap av karbon til luft og næringsstoffer til vann. Forringelse og tap av jord utgjør en stor samfunnsmessig risiko. Ifølge NIBIO er jordforringelse et betydelig problem i norsk landbruk, spesielt på grunn av erosjon og nedbrytning av jordstrukturen. Dette kan føre til tap av produktivitet og økt behov for gjødsel og andre ressurser.

Avrenning og eutrofiering

Overgjødsling i landbruket og avrenning av næringsstoffer som nitrogen og fosfor fra jord bidrar til oppblomstring av alger i ferskvann (eutrofiering). Dette fører til reduksjon av oksygennivået i vannet, som har betydelige negative konsekvenser for plante-og dyrelivet i elver og innsjøer. Overgjødsling og næringsmiddel­forurensning er dermed ansett som en av de mest alvorlige formene for forurensing fra jordbruket.

Som helhet bidrar overgjødsling til vesentlig påvirkning av henholdsvis 15 prosent av elvevannforekomstene og syv prosent av innsjøene, men det er store regionale forskjeller og utfordringene er størst spesielt i lavereliggende områder med intensivt jordbruk på sentrale deler av Østlandet, Jæren og Trøndelag.

Plantevernmidler

Plantevernmidler brukes i jordbruket for å beskytte planter mot angrep fra sopp, bakterier og virus, samt holde skadedyr og ugress unna. Samtidig kan plantevernmidler føre til at giftige kjemikalier sprer seg i jord, vann og luft, og påvirke dyre- og plantelivet i området negativt. Selv om vi generelt har god plantehelse i Norge er reduksjon av kjemiske plantevernmidler viktig både for bondens helse og økonomi, samt for miljøet og folkehelsa (gjennom rest­mengder i matvarer).

I Norge er bruk av plantevernmidler er mer utstrakt i dyrking av frukt, bær og grønnsaker enn innen husdyrproduksjon. Allikevel har Nortura som ambisjon å redusere bruk av kjemikalier i vår verdikjede, og vil jobbe for å kartlegge bruken kjemiske plantevernmidler, samt fremme overgangen til mekaniske og biologiske alternativer, i årene som kommer.

Sau på beite

Slik jobber vi

Som en av landets største landbrukssamvirker har Nortura en betydelig påvirkning på naturen. Påvirkningen er størst gjennom verdikjeden vår, og primært ute på gårdene.

Vi er i startfasen når det kommer til arbeidet med naturmangfold og økosystemer. Samtidig har mange av våre eiere og landbruket for øvrig lenge vært opptatt av dette. Å ta vare på naturen på en måte som gjør at gården kan overleveres litt bedre fra generasjon til generasjon, ligger i den norske bondens DNA.

I årene som kommer skal vi jobbe systematisk for å sikre at vi når vår ambisjon om å være natur­positive gjennom hele vår verdikjede. Vi skal ivareta og forbedre jordkvaliteten i landbruket, redusere bruk av plantevernmidler og kjemikalier, og hindre forurensing til naturen. Vi skal fremme artsmangfold, og beskytte og rehabilitere land og vannbaserte økosystemer gjennom hele vår verdikjede. Dette er viktig for å sikre langsiktig produktivitet og bærekraftig matproduksjon.