(Oslo, 14.11.11) Med hatt og slips fulgte bøndene dyra til slakt og ugifte pølsemakere hadde eget pensjonat. Mye har forandret seg, men noe er også det samme fra tiden bøndene bestemte seg for å bygge slakteri på Løren.
15. november 1911 startet "Fællesslagteriet" produksjonen på tjukkeste landsbygda, nemlig Løren i Oslo. Hundre år etter er pølseproduksjonen borte, men fortsatt dreier det seg mest om kjøtt på hovedkontoret til Nortura på Løren – nå Oslos nyeste og urbane bydel.
Den gang stod det mellom Alnabru og Løren, og valget falt på Løren og en 60 mål tomt til kr 293 000 kroner. Begrunnelsen var at Løren lå strategisk ypperlig til: nær Kristiania torg og like ved jernbanelinjen mellom Grefsen og Alnabru.
- Å vite at bønder fraktet dyra sine med tog helt fra Nordland til hovedstaden og Norges første samvirkeslakteri, viser bare hvor markedsorienterte bøndene var og hvor viktig det var å stå samlet, forteller konsernsjef Runar Larsen.
- Da dyra var slaktet, ble skrotter, pølser og andre kjøttvarer fraktet med hest til kjøtthandlere i hele byen. Den siste grisen ble slaktet i 2000, og nå har vi bare administrative funksjoner igjen på Løren, sier Larsen.
Findressen på
I starten hadde Fellesslakteriet (FS) 5000 medlemmer, de fleste fra Østlandet. Etter hvert strømmet det til medlemmer fra vest og nord og medlemstallet var hele 85000 ved 10-årsjubileet.
9000 bønder fra Nord- og Sør-Trøndelag sendte med jamne mellomrom slaktedyra med tog til Løren. Å levere dyr til slakt var en høytidelig handling der dyrepassere og bønder med kortest vei stilte i dress med hvit skjorte og slips for å matche direktøren (til venstre på bildet).
Roald Amundsens hermetikk
Med alle sine produkter ble Fellesslakteriet raskt ledende innen kjøttforedling i Europa – et godt hestehode foran slakterier i våre naboland som både var og delvis fortsatt er, mer råvareorienterte. Produktene omfattet spekepølser, spekeskinke, kokt skinke, jeger- skiløperproviant, leverpostei, pølser, blodpudding og ikke minst hermetikk.
- Dårlige lagringsforhold gjorde at hermetikk var den store kjøttkategorien helt fram til 50-tallet, og selveste Roald Amundsen brukte vår hermetikk på sine ekspedisjoner, sier Larsen.
- Det er artig å vite at Nortura som i dag har Norges fremste merkevarer innen egg og kjøtt med Gilde og Prior i spissen allerede i 1914 og 1929 fikk den høyeste utmerkelsen for "utmerkede varer og utmerket virksomhet" på verdensutstillingen. Vi var også tidlig ute med reklame. Allerede i 1932 brukte vi reklamefilmer på kino for å markedsføre produktene. I 1934 så Solegg dagens lys og 30 år senere ble Gilde et landsomfattende merke for kjøtt, avslutter konsernsjef Larsen med et bursdagssmil om munnen.
100 års dagen markeres med pølser, brus og kaker for de ansatte.
100 års tilbakeblikk
Utvikling i tall
|
|
1911 (første året) |
1921 |
2011 |
|
Medlemmer |
5.000 |
85.000 |
18.000 |
|
Ansatte |
|
120 |
5.800 (300 på Løren) |
|
Omsetning |
1,8 mill kr |
7 mill kr |
18 milliarder |