Den særnorske kostnadsutviklingen påvirker Kjøttsamvirket
(13.03.2003)Kjøtt er en av de varene som det et mest prissammenlignet med utlandet. Sammenligningen slår ut i økonomiske realiteter for kjøttsamvirket. Beregninger viser at Norsk Kjøttsamvirke kan bli nødt til effektivisere drifta med over 100 mill kroner hvert år, bare for at prisgapet til Sverige ikke skal øke. Styret har nå vedtatt et effektiviseringskrav på fire prosent pr. år. De økonomiske framskrivninger viser med all tydelighet hvor påvirket Kjøttsamvirket blir av den særnorske kostnadsutviklingen, med et langt høyere kostnadsnivå enn våre naboland i tillegg til den sterke kronekursen. – Kjøttsamvirket er påvirket av de samme økonomiske og samfunnsmessige trekk som gjør at for eksempel møbelindustrien flagger ut. Forskjellen er bare at vi verken kan eller vil flytte. På tilsvarende måte kan ikke den norske kjøttprodusenten flytte sin produksjon ut av Norge, sier konserndirektør Egil Olsvik. Betydelig press – Det finnes forenklet sagt tre alternative løsninger: Effektivisere drifta, øke forbrukerprisene, eller redusere utbetalingsprisen til eierne. Det siste er ikke ønskelig og stor økning i forbrukerprisene er nokså urealistisk. Konklusjonen er derfor at vi må få ned produksjons-kostnadene så langt som mulig. Så enkelt og så utfordrende er det egentlig, sier Olsvik. Stortingets vedtatte mål er at Norges Bank skal holde prisstigningen under 2,5 prosent i året og Norges Bank skal bruke renten som verktøy. Men lønnsveksten i Norge er langt høyere. I fjor var den gjennomsnittlige lønnsveksten i Kjøttsamvirket som i Norge ellers, over 5 prosent, og i enkelte Gilde-bedrifter over 6 prosent. – Min hypotese er at alle sektorer eller næringer som har en kostnadsvekst på mer enn 2,5 prosent, vil ha et konstant politisk press på seg. Som all annen hjemmeproduserende industri, gir det høye lønns- og kostnadsnivået et betydelig effektiviseringspress, sier Olsvik. Han trekker fram den økende importen av ferdigmat og halvfabrikata bl.a. deiger i bakerisektoren som eksempel på hva som kan skje. – Her gjelder det ikke å sove i timen, understreker han. Utviklingsplan en gang til – I tillegg har vi lagt til grunn at Norge fortsatt står utenfor EU og at vi ikke får vesentlige endringer i importvernet. Vi tar altså ikke hensyn til de siste ukers avklaringer av "posisjoner" om hva som kan komme i en ny WTO-avtale, forklarer Olsvik. Beregningene gjelder fram til 2006. De økonomiske framskrivingene viser at Kjøttsamvirket stilles overfor store innsparingsbehov. Spennet varierer fra kutt på bare 18 millioner kroner i året i en nesten urealistisk "snill" sammenligning med utlandet, til 186 millioner i et av de "tøffe" alternativene. De aller fleste realistiske scenariene viser at det kreves innsparinger i størrelsesorden 100-150 millioner på årsbasis. – Er det realistisk? – Mange vi si det er urealistisk. Men i utviklingsplanen som ble vedtatt i forbindelse med overgangen til konsern, lå det tiltak for en forbedring på 540 millioner over fem år. Disse nye beregningene betyr at vi må fortsette i samme takt. – Men hvor er det blitt av innsparingene i Utviklingsplanen? -Jeg vil kvittere ut at tiltakene i all hovedsak er gjennomført etter planen, samtidig som vi vet av erfaring at det tar tid å få ut økonomiske gevinster. Når det gjelder det økonomiske så har for det første Kjøttsamvirket økt tilleggsytelsene til medlemmene med ca 50 mill kroner pr år de 3 første årene etter konserndannelsen. For det andre registrerer vi at produktiviteten, målt i kr pr kilo, er betydelig forbedret i en rekke prosesser. Men produktivitetsveksten er i stor grad spist opp av lønns- og kostnadsveksten i samfunnet. Vi har ikke fullt ut kunnet ta ut gevinsten i bedret økonomisk lønnsomhet. Men hva hadde skjedd om vi ikke hadde gjort disse endringene? Jo, da hadde med stor sannsynlighet bonden fått regninga, forklarer Olsvik. Kostnader og volum – Scenariene som "berger oss" er der kostnadsutviklingen er nede på EU-nivå, sier Olsvik. Scenariene viser også at salget også slår sterkt ut. – Én prosent større volum reduserer effektiviseringsbehovet med 20-30 millioner kroner i året. Vi er med andre ord helt avhengig av volumvekst, og må finne nye produkter, nye markeder eller nye aktiviteter. Nye og nødvendige grep – Det er helt nødvendig å ha slike høye mål. Men det er kun realistisk hvis eierne og ledelsen fortsetter å ta nødvendige grep, sier Olsvik, og utdyper: – Vi må videreføre effektivisering av organisasjon, anlegg og produksjonslinjer. Eksempelvis må produksjonskostnadene ned ved å samle foredlingsvirksomheten på lengre og større linjer, slik vi for eksempel har samlet all kakeproduksjon på Rudshøgda. I tillegg må vi gjøre skjæringen mer effektiv, slik vi har lagt ned Oslo-anlegget og flyttet 10-11 millioner kilo nesten uten investeringer ved andre anlegg. Og vi har mer å hente på organisasjonssiden. Dernest må vi samarbeide med andre industrivirksomheter for å dele kostnader, både på norsk og nordisk nivå. Det siste blir å finne nye produkter og nye markeder, så vi skaper vekstmuligheter, sier Olsvik.
Dette var utgangspunktet da administrasjonen før jul presenterte scenariene for effektiviseringsbehov fram mot 2006. De økonomiske beregningen som ble presentert, var koblet til de overordnede målene for Norsk Kjøttsamvirke om
Effektiviseringsbehovet i Kjøttsamvirket er beregnet ut fra en sammenligning med Sverige. Det er lagt inn ulike forutsetninger for kostnadsvekst, priser, volumendringer (salg) og valutakurser.
Beregningene viser tydelig at det er kostnadsveksten som betyr mest. Kommer lønns- og kostnadsveksten i Norge ned på samme nivå som bl.a. Sverige, 2-3 prosent pr. år, senkes innsparingskravene betydelig og vi bygger ikke opp økte kostnadsforskjeller.
Da styret behandlet saken i desember, vedtok de et effektivitetskrav på 4 prosent pr. år, som tilsvarer 120-150 millioner kroner pr år.
