Hopp til innhold

Bakterier og sykdom

Bakterier og sykdom

Antibiotikaresistens hos husdyr

Det vil alltid finnes bakterier som utvikler resistens mot enkelte antibiotika som brukes for å behandle dyr eller mennesker. Dette kan medføre at noen sykdommer blir vanskelige å behandle, fordi det ikke finnes antibiotika som virker på dem. Derfor er det viktig å bruke så lite antibiotika som mulig, og forbeholde noen typer antibiotika for spesielle formål. 

I Norge har vi god dyrehelse og svært lite bruk av antibiotika i dyreholdet. Mye av resistensen i Norge stammer fra land der bruken av antibiotika er mye høyere. For eksempel gjennom import av levende dyr, utenlandsk arbeidskraft på norske gårder, turisme og medisinsk behandling i utlandet - såkalte helsereiser. 

I 2013 ble 87% av all antibiotika i Norge brukt til mennesker, mens bare 11% ble brukt til husdyr og under 2% i fiskeoppdrett. Antibiotikabruken i humanmedisinen er derfor den klart største årsaken til resistensproblematikken hos mennesker. 

Et motto for Norturas dyrehelsearbeid er at friske dyr ikke trenger antibiotika. Selv om norsk standard allerede er svært god, skal vi gjennom god rådgiving overfor medlemmene våre og forebyggende helsearbeid, gjøre vårt for at husdyrproduksjonen blir enda tryggere.

LA-MRSA - resistente gule stafylokokker hos gris

I mange andre land er methicillinresistente gule stafylokokker (LA-MRSA) hos svin en viktig kilde for smitte av antibiotikaresistente stafylokokker til mennesker. Smitten skjer fra levende griser til mennesker, ikke via kjøttprodukter. Forekomsten av LA-MRSA i norske svinebesetninger er svært lav, og målsettingen til dyrehelsemyndighetene er å holde den norske svinebestanden helt fri for LA-MRSA-smitte. Dersom dette lykkes, vil det være unikt internasjonalt, og et viktig bidrag til folkehelsa. 

Hvis en svinebesetning smittes, avlives alle dyrene. Deretter blir grisehuset vasket og desinfisert før nye, smittefrie griser settes inn.

ESBL - extended spectrum betalactamase

Hos kylling har det vært forekomster av såkalte ESBL-bærende E.coli. Dette dreier seg om en egenskap som kan finnes hos flere bakterier, og er ikke knyttet til en bestemt bakterie, slik som MRSA hos gris er. 

Sannsynligvis har slike bakterier blitt innført til Norge sammen med utenlandske avlsdyr. 

En studie fra Sverige konkluderer med at de kyllingvariantene av ESBL vi har i Skandinavia i liten grad overføres til mennesker. Likevel ønsker vi å redusere forekomsten av bakteriene i alle deler av kyllingproduksjonen. Aktiv oppfølging av avlsfirmaer i Sverige og Skottland har gitt resultater; undersøkelser av nyklekte foreldrekyllinger fra importerte egg ved Nortura Samvirkekylling i 2014, viser at tilførselen av importerte ESBL-bærende bakterier har stoppet opp. 

Nortura sin kartlegging og forskningsprosjekter indikerer også at forekomsten av ESBL-bakterier i alle ledd av verdikjeden har gått vesentlig ned sammenlignet med 2011. Forekomsten hos foreldredyra var på under 10% i 2014, under 1/3 av nivåene i 2011. 

Norturas mål er å ha ESBL-frie oppals- og rugeeggsbesetninger innen utgangen av 2015, og at forekomsten i slaktekyllingbesetningene skal gå raskt nedover mot null.

Kinolonresistent E.coli

Det er usikkert hva som har vært kilden til kinolonresistente E.coli hos kalkun og kylling. Siden kinoloner – som er en gruppe antibiotika - ikke har blitt brukt i norsk fjørfeproduksjon, kan ikke dette være årsaken. 

Det er påvist forekomster i kalkun- og kyllingprodukter på henholdsvis 50% og 70%. Heldigvis ser det ut til at forekomsten ikke har vært økende siden 2000. Nortura arbeider hele tiden for å øke kunnskapen om årsaken til - og betydningen av - kinolonresistente E.coli, for å kunne gjøre riktige tiltak. Vi vil gjennomføre tiltakene som del av fjørfenæringens handlingsplan mot resistente bakterier. Den offentlige overvåkingen av disse bakteriene i 2015 vil også inkludere storfe og svin.