Hopp til innhold

Storfehold i Norge

Storfehold i Norge

Storfehold er den største bærebjelken i norsk landbruk, og påvirker i stor grad både bosetting, arbeidsplasser og utforming av naturlandskap over hele landet. Storfe spiser gras og silo, derfor foregår storfehold som regel i områder som ikke egner seg for å dyrke korn.

Norsk storfekjøtt produseres på to måter: Gjennom melkeproduksjon og såkalt ammekuproduksjon. 

Melkekuproduksjon

70 prosent av storfekjøttet i Norge er melkekyr. Her er det rasen Norsk Rødt Fe som dominerer, fordi den egner seg svært bra til melkeproduksjon og gir også godt kjøtt. 

En melkeku får vanligvis kalv en gang i året. Det er viktig at kalvene har et godt miljø ved fødsel og har god tilgang på den ekstra næringsrike råmelka, som er den første melka kua produserer etter kalvingen. De fleste kukalver blir melkekyr når de blir store, mens resten fores frem til slakt, det samme gjøres med oksekalvene. 

En gjennomsnittlig melkeku slaktes i fire-årsalderen. 

Ammekuproduksjon

30 prosent av storfekjøttet vårt kommer fra ammekyr. Dette er kyr som ikke benyttes i melkeproduksjon. De vanligste rasene er Charolais, Simmental, Aberdeen Angus, Hereford og Limousin. De går ofte under fellesbetegnelsen kjøttfe. 

En kjøttfeku får i gjennomsnitt tre til fire kalver. Kalvingen skjer i hovedsak fra januar til mars, og kua går sammen med kalven i rundt åtte måneder. Slaktealder for en kjøttfeokse er 16-18 måneder og vekten 270-380 kilo, avhengig av rase.

Den norske melkekua produserer mye melk

Melkekyrene her i landet blir stadig mer effektive, det vil si at hver ku leverer flere liter melk for hvert år som går. Samtidig har melkeforbruket i samfunnet sunket kraftig de siste 30-40 åra. Samlet gjør dette at vi ikke trenger like mange melkekyr som før, og antallet synker. Derfor ser vi en økning i antall kjøttfe, for å imøtekomme etterspørselen etter norsk storfekjøtt.

Mosjonerer og har helsekort

I minimum 8 uker i året mosjonerer norske kyr og kalver ute i friluft. Alle kyr har også sitt eget helsekort. Der dokumenteres all viktig informasjon om helse og medisinbruk.

Norge ligger lavest i verden når det gjelder antibiotikabruk. Norsk storfe får ikke antibiotika for å forebygge sykdommer, slik det gjøres rutinemessig i svært mange andre land, men kun for å behandle syke dyr.

Storfe ute på beite på Gran gård i Andebu

Små besetninger

Større krav til lønnsomhet gjør at antall dyr i storfebesetningene øker noe. Men fortsatt er de norske besetningene små i forhold til andre land vi kan sammenligne oss med. Dette er en stor fordel  både for dyrehelse og dyrevelferd

Inngjerdet storfe på Gran gård i Andebu

Gir råd til medlemmene våre

I den ammekubaserte produksjonen er det Nortura som har ansvaret for å veilede, slik at medlemmene våre kan legge forholdene best mulig til rette for dyrene. I den melkekubaserte kjøttproduksjonen er det Tine som har dialogen med bøndene om dyrevelferd og -helse. 

Vi gir råd om utforming av fjøset, temperatur og luftkvalitet, fôring, sykdomsforebygging og alt annet som er vesentlig for å oppnå et dyrevennlig og lønnsomt storfehold.

 

Råd om storfehold

Har du spørsmål om storfehold?
Da kan du kontakte rådgivningstjenesten i Nortura