Hopp til innhold

Mattrygghet på gården

Mattrygghet på gården

Norge er verdens tryggeste land å spise mat i. Likevel opplever vi også her stadige endringer i bakteriesituasjonen, både blant mennesker og dyr. Derfor jobber Nortura hele tiden med hygienetiltak hos bøndene, forsker på smitteveier og sprer kunnskap hos folk flest om håndtering av mat på kjøkkenet.

Norge har en del naturgitte fordeler som gjør det enklere å produsere trygg mat. Vi har et kaldt klima, en geografi og topografi som gjør at gårdene ligger spredt, og gårdsbrukene er små i forhold til de fleste andre land. Alt dette bidrar til at husdyra er lite utsatt for å bli smittet av uønskede bakterier. Vi arbeider også for å sikre at det heller ikke spres skadelige bakterier fra husdyra til maten vi produserer, og videre til menneskene.

Men, dette er en sårbar situasjon som lett kan endres. Endringer i bakteriesituasjonen skjer hele tiden, fordi økt globalisering øker smittepresset mot norsk landbruk. 

Kjente bakterier

Salmonella, Campylobacter, E.coli og LA-MRSA - antibiotikaresistente gule stafylokokker - er blant de mest kjente bakteriene som kan smitte fra dyr til mennesker. Noen av dem smitter via matvarer. Ingen land jobber så hardt som Norge for å begrense forekomsten og spredningen av slike bakterier - enten det er på bondegårdene eller senere i kjøtt- og eggproduksjonen.

Denne innsatsen over lang tid har gitt svært gode resultater. For eksempel er Norge det eneste landet i Europa der svinebestanden er tilnærmet fri for LA-MRSA, og der man kan spise rå eggeplomme, fri for salmonella.

Må vite mer

Andre antibiotikaresistente bakterier som ESBL og kinolonresistente bakterier trenger vi å vite mer om. Vi må finne ut mer om hvordan de smitter, hvilken skade de kan gjøre og hvordan vi kan unngå at de utvikles. Nortura bidrar aktivt til forskning på dette, i tett samarbeid med myndighetene.

Gjør tiltak som virker

Samtidig gjør vi tiltak - og de virker. Ingen av kyllingene fra importerte egg har nå ESBL med seg, og forbedrede hygienerutiner hos bøndene har redusert forekomsten av ESBL betraktelig i alle senere faser i produksjonen.

Vi har også besluttet å fase ut parasittmiddelet narasin fra kyllingfôret. Ikke fordi det er farlig, men fordi det er usikkert om det kan forårsake utvikling av antibiotikaresistens hos kylling på sikt.

Dyrenes helse blir nøye overvåket på gårdene til Norturas medlemmer. Hvis det blir oppdaget sykdommer, har vi velprøvde, forebyggende tiltak for å hindre spredning og nye tilfeller.