Hopp til innhold

Grasfôra kyr

Grasfôra kyr

Dette er kjøtt fra kyr som nesten bare har spist gras i løpet av livet, og dermed omdannet grønne enger og utmarksbeite til næringsrik menneskemat.

God dyrevelferd og økt selvforsyning

Til grunn for produktene ligger den aller høyeste grad av dyrevelferd, siden ku og kalv har gått fritt sammen, både på låven og på beite gjennom hele sommeren.   Ved å la kua spise mest mulig gras, bidrar dette til at vi øker selvforsyningen av dyrefôr, noe som er én av Nortura sine målsettinger i det grønne skiftet.

Et annet viktig poeng er at vi har for lite norsk storfekjøtt. I dag importeres 20 prosent av alt storfekjøttet i form av biffer og fileter fra andre kontinenter, der det er helt andre forhold og etikk omkring dyreholdet. Blant annet er klimagassutslipp fra storfe i sør-amerikanske land langt over dobbelt så høyt som i Norge, og det er liberale regler for medisinering, vekstfremmende stoffer og antibiotika-bruk. I tillegg til at dyra fôres opp med en høy andel kraftfôr, som kunne vært brukt som menneskemat.

På gjengrodde stier

Det er et aktuelt problem at vi får økende arealer som gjengros her i landet. At stadig flere kyr (og sauer) får beite, bidrar til at vi motvirker gjengroing og bevarer kulturlandskapet. Og en positiv, lite kjent bi-effekt er at beiting opprettholder artsmangfoldet, som insekter og planter som har beitemarka som sitt naturlige habitat, eller "bolig" i naturens verden. Beiting hindrer at flere arter dør ut.

Drøvtyggere kan utrette mirakler

Storfe og lam/sau kan omdanne gras til høyverdig menneskemat. Forklaringen er at de har enzymet cellulase i vomma, og at dette kan spalte cellulose ("trevlene") i gras og blader til karbohydrater, som de da kan fordøye og omsette videre, blant annet til fett.

Mennesker har ikke cellulase i tarmsystemet, så cellulose i gras, blader og trevirke kan vi ikke fordøye. På utmarksbeiter og kuperte enger (som vi har mye av i Norge), er det derfor kun drøvtyggerne som kan produsere mat, fordi vi heller ikke kan dyrke matplanter her i særlig grad.

Og endelig er det en oppfordring fra FN til alle land om å produsere så mye mat som mulig, for å mette det svært økende antall mennesker på jorda i tida framover.

Kombinerer to mattrender: Kukjøtt og grasfôra

Kukjøtt settes nå på restaurantmenyene i storbyer verden over, også her i landet.

Kjøtt fra grasfôra kyr likedan, trolig som en motvekt til kjøtt fra gigantiske "feed-lots" blant annet i USA, der store antall dyr ales opp på rekordtid ved intensiv fôring med mye kraftfôr. Og at folk blir stadig mer miljøbevisste.

Kriterier for Nortura sitt Gilde-kjøtt fra grasfôra kyr:

  • Kua har fått minimum 90 % gras gjennom livsløpet (som regel har kyrne fått over 95 % gras)
  • Kua har beitet på innmark og utmark i sommerhalvåret og fôret av ensilert grovfôr (rundballer av konservert gras) i vinterhalvåret
  • Det lille kraftfôret som eventuelt er gitt (0-10 %), er for at vomma skal utvikles optimalt hos kalven og for å sikre kuas optimale ernæringsstatus i forbindelse med fødsel. Ellers kan litt kraftfôr brukes som lokkemiddel ved forflytning av buskapen
  • Ku og kalv har gått fritt sammen i fjøset og ute gjennom hele sommeren
  • Kalven har fått all melka fra kua
  • Kua har fått minst en kalv