Virkemidler i markedsreguleringen

Markedsregulering gjennomføres med et bredt sett av virkemidler. Grovt sett kan virkemidlene deles inn i prognoser, produktkvalitet, priser, reguleringer, avtaler og kontrakter, informasjon, lagring og eksport.

Målene for markedsreguleringen er i følge St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon:

• Prisstabilitet
• Avsetningsmuligheter for produsentene
• Forsyninger i alle forbruksområder til noenlunde ens pris
• Prisuttak i samsvar med jordbruksavtalens forutsetninger

Landbrukets Prognoseutvalg lager årsprognoser for produksjon og etterspørsel av alle kjøttslag. Prognosene justeres tre ganger pr. år – januar, mai og september. Prognosene danner grunnlag for prisstrategi og iverksettelse av produksjonsregulerende tiltak.

Klassifisering og produktspesifikasjoner

Klassifiseringssystemet for slakt stammer helt tilbake til 1930-tallet. Målet har hele tiden vært å gi riktig oppgjør i forhold til slaktets kvalitet og bearbeidingsverdi. Kriteriene for klassifisering er med andre ord basert på hva markedet etterspør.

Klassifisering er slik sett et viktig reguleringssignal bakover i verdikjeden til produsentene. Siden 1. januar 1996 har EUROP vært benyttet som klassifiseringssystem for alle dyreslag i Norge. Klassifisering foretas av eksperter på slakteriet som bedømmer kjøttfylde og fettsetning. På gris benyttes elektronisk målt kjøttprosent som objektivt kriterium.

Nortura har utarbeidet omfattende råvarespesifikasjoner for skåret vare, som blir løpende fulgt opp og vedlikeholdt. Dette er en viktig forutsetning for å kunne holde riktig og stabil kvalitet på skåret kjøtt, og til riktig pris. Norturas spesifikasjoner setter i praksis standard i bransjen.

Produksjonsregulering

På bakgrunn av prognosene fra Prognoseutvalget kan Nortura foreslå regulerende tiltak for å tilpasse produksjonen til forventet engrossalg. Produksjonsregulerende tiltak er blitt særlig aktuelt etter at WTO-avtalen førte til begrensninger for eksport. Det er imidlertid en forutsetning fra avtalepartene i jordbruket at produksjonsregulerende tiltak ikke skal være av permanent karakter.

Det er først og fremst for gris man har benyttet produksjonsregulerende tiltak, og det mest brukte virkemiddelet har vært å anvende pris for å påvirke gjennomsnittsvekten. Med enkle midler har det vært mulig å variere slaktevektene med opp til 10 kilo pr. dyr. Systemet virker effektivt og skaper lite konflikt så lenge alle følger lojalt opp. De siste 5-6 årene har imidlertid frittstående slakterier i stadig sterkere grad praktisert høyere vektgrenser enn de Nortura har fastsatt. De har dermed kunnet fremstå som mer attraktive i konkurransen om tilførslene.

Ensidig gjennomføring av lavere vekter påførte Nortura en uakseptabel belastning med tap av tilførsler og høyere kostnader pr. kilo for slakting og skjæring. Fra våren 2006 har imidlertid Omsetningsrådet vedtatt å gi økonomisk kompensasjon til de som deltar i ordningen. Kompensasjonen gis til både slaktegrisprodusenter og til industrien. Andre tiltak har vært slakting av lette griser, ned mot 25 kilo, og kompensert purkeslakting i kombinasjon med en karanteneperiode for ny produksjonsøkning.

Priser til produsent

Pris til produsent brukes aktivt for å gi signaler om markedssituasjonen og ønsket tilførselsutvikling. Produsentprisen kan endres til dels uavhengig av engrosprisen gjennom endring av omsetningsavgift, grunntilskudd og egne «avtaletillegg».

Engrospriser/målpris

Engrosprisen brukes aktivt for å påvirke etterspørselen i forhold til forventet markedssituasjon og sesong. Så langt det er mulig, fastsettes engrosprisene i forhold til den prisstrategi som er lagt for å kunne ta ut målpris til produsentene.

Målprisene på kjøtt fastsettes i Jordbruksavtalen hvert år (1. juli - 30. juni). Målprisene fastsettes for ung okse, lam og gris, og er definert til følgende klasser og kvaliteter:

Ung okse: Veiet snitt av klassene O÷, O, O+, R÷ og R, samt fettgruppe 2÷, 2 og 2.

Lam: Veiet snitt av klassene O÷, O, O+, R÷ og R, samt fettgruppe 2÷, 2 og 2+. Ferske lam i perioden 1. juli-1. september er unntatt

Gris: Veiet snitt av slaktegris klasse E, uten hode og forlabb. Gjelder noteringer inntil 90 kilo.

Målprisens registreringspunkt er ved engrossalg av helt slakt fra hengehall i overskuddsområder. I praksis benyttes Norturas engrosprisliste, korrigert for avgifter. Målprispunktet ligger altså etter slakting og håndtering på slakteriet, og målpris er definert til pris uttatt i markedet.

For kylling brukes en referansepris ved administrasjon av importvernet for fersk, hel kylling. Målprisen på egg beregnes ut fra egg i klasse A over 53 gram.

Akkumulert prisuttak i avtaleåret skal som veiet gjennomsnitt ligge på eller under målpris. Målpris er med andre ord ingen garantert pris, men en maksimalpris.

For å «treffe» målpris, kan prisene varieres gjennom året. Dersom prisen overstiger målpris med mer enn 10 prosent i to uker etter hverandre, utløses lavere tollsatser som kan åpne for import. Dersom målprisen brytes i gjennomsnitt for avtaleåret, kan også dette medføre nedsatte tollsatser. Det er det siste som i praksis er grunnlaget for at myndighetene foretar såkalt administrativ nedsettelse av tollsatsene når dette er nødvendig eller ønskelig.

Dette innebærer at de offentlige avgiftene til kjøttkontroll, matproduksjon og forskning legges til målprisen. Når markedssituasjonen gir rom for at målprisen kan tas fullt ut, er det ikke kjøttprodusenten som bærer disse kostnadene.

For mer om virkemidler, se heftet Markedsregulering - for balansens skyld side 14 (.pdf)

Utbetaling til produsent

Også for storfe har det vært benyttet vektgrenser for å påvirke tilførslene av okse, og det har vært perioder med premiert kalveslakting. For sau og lam har det ikke vært benyttet andre produksjonsregulerende tiltak enn en moderat bruk av vektgrenser.

Oppstillingen viser hvordan avregningspris til bonden er bygget opp, og hvordan målprisen beregnes.

 * Det er denne prisen som rapporteres i forhold til målprisoppfølgingen.

Dette innebærer at de offentlige avgiftene til kjøttkontroll, matproduksjon og forskning legges til målprisen, og når markedssituasjonen gir rom for at målprisen kan tas ut av markedet, er det ikke produsenten som «bærer» disse kostnadene.