Hopp til innhold

Vi skal nå klimamålene - med verdens friskeste dyr og laveste klimaavtrykk

Vi skal nå klimamålene - med verdens friskeste dyr og laveste klimaavtrykk

Ingen kjenner bedre enn bøndene hvor skoen trykker når det gjelder klima. Derfor er norske bønder en del av klimaløsningen – det handler om levebrødet deres.

Å tro at alle i verden skal spise nøyaktig den samme maten blir feil. Hvert land må ta utgangspunkt i deres forutsetning for å produsere mat. For Norge som nesten bare har gress, blir det liten matproduksjon hvis vi ikke kan bruke gresset til beite for dyra våre. 

To tredjedeler av Norges dyrkbare mark egner seg kun til gress, og disse områdene vil gro igjen dersom ikke dyra beiter på det. Det blir det liten matproduksjon av. Alle land har plikt til å bidra til verdens matproduksjon, også Norge. Da er det godt å vite at norsk kjøttproduksjon er best i verden når det gjelder friske dyr med nesten null bruk av antibiotika, og med et klimaavtrykk fra storfe som er kun en tredel av snittet ellers i verden (Kilde: Veterinærinstituttet). Norske bønder driver små gårdsbruk rundt om i landet, som gir mulighet for god oversikt over dyrenes helsetilstand. 

Vi skal klare å redusere klimaavtrykket så mye som vi er forpliktet til, samtidig som vi tar vare på norsk verdiskaping, vårt kulturlandskap og den trygge norske maten og gode dyrehelsa som er så unik i verden. Hvis vi overlater til folk å spise importert mat mister vi alt dette – og har heller ikke vunnet noe i klimasammenheng, slik vi ser det.

Bruke hele dyret
Noe av svaret på miljø- og klimautfordringene ligger også i vårt grunnleggende oppdrag: å bruke alle råvarene, hele dyret og alle eggene – hele tiden. Friske dyr gjør at mer av dyret blir til mat, og gir trygt kjøtt til forbrukerne. I en tid hvor antibiotikaresistente bakterier utgjør en helserisiko, er det et viktig poeng at under ti prosent av all antibiotikabruk i Norge går til dyr, mens i verden forøvrig går 70 prosent i snitt til dyr.

Den unike norske kombinasjonskua gir oss både melk og kjøtt. Hele 75 prosent av storfekjøttet i Norge kommer herfra: det betyr høy ressursutnyttelse som gir lavt klimaavtrykk. 

Hele verdikjeden tar ansvar 
Også i verdikjeden etter bonden har vi et ansvar. Nortura har besluttet å redusere klimautslippene fra fabrikk med 80 prosent, matsvinn med 60 prosent, halvere transportutgiftene og gjøre 70 prosent av all emballasje miljøvennlig innen 2030.

Spiser vi for mye kjøtt? 
Kjøtt er en naturlig del av et sunt og variert kosthold for de aller, aller fleste. Kostholdsrådene anbefaler inntil 500 gram rødt kjøtt i uka. Det er omtrent det nivået vi ligger på i Norge, noe som er moderat i forhold til mange andre land. Danmark spiser for eksempel brutto drøyt 80 kilo kjøtt per år, mens Norge ligger på rett over 70 kilo. USA har tall på rundt 115 kilo (tall fra 2013). I snitt spiser vi rundt 10 gram for mye daglig (Helsedirektoratet 2012). Det tilsvarer et par skiver løvtynt skinkepålegg. 

Det blir derfor helt feil å fremstille det som om kjøttforbruket ligger skyhøyt over det vi har godt av. Det stemmer ikke. 

Ingen skal spise mer kjøtt enn de har godt av, men de dagene du skal spise kjøtt bør du velge norsk - og gjøre det med god samvittighet.